KARTLEGGING AV STORSOPPER I NORGE
FAKTAARK: FJELLRIDDERHATT (Lepista multiformis (Romell) Gulden)
Synonymer: Tricholoma multiforme Romell, Clitocybe polygonarum Laursen, Miller & Bigelow
Skrevet av Gro Gulden
Norsk forekomst: Tilhører det Arktisk-alpine elementet; forekommer fra mellomborealen til alpin region.
Global forekomst: Cirkumpolar; arktisk-alpin.
Norsk utbredelse: Arten er i hovedsak samlet i sentrale fjellområder i Sør-Norge, fra Setesdal, Finse, Lærdal og Rauma i vest til Tydal i øst (1). Dertil kommer spredte funn i Trøndelag, Troms og Finnmark. Funnene er gjort fra ca 400 m høyde og helt opp på snaufjellet, til 1440 m i Lærdal kommune. Enkelte funn er registrert fra lavlandet, fra Nord-Sel, Gjøvik-traktene og Trondheim. Mulighet er tilstede for at disse kollektene tilhører den nærstående arten brun knipperidderhatt (L. ovispora). Grenseoppgangen mellom disse artene er fremdeles uklar og materialet trenger revisjon.
Global utbredelse: Vidt utbredt i arktis og kjent i det miste fra arktisk Alaska, Canada, og Grønland, videre fra Svalbard og Kolahalvøya (2). Den er vanlig på Island (3 og pers. obs.) og i Fennoskandias subarktiske og alpine regioner (1). Den er først nylig registrert i Alpene (1).
Økologi: Arten forekommer naturlig på polygonmark (permanent frossen mark som sprekker opp polygonformet), i palsmyrer (myr med permanent iskjerne under overflatetorven) og på solifluksjonsjord (ustabil jord som ved vannmetning under istiningen siger nedover skråninger). Den er også knyttet til ruderatplasser med forstyrret jord, så som veikanter, stikanter, grøftekanter, jernbanetraséer, tun, rasteplasser, parkeringsplasser, anleggsområder, grustak, slagghauger, osv. i fjellet. Den er en saprofytt som ofte vokser ved og i gresstuer.
Sesong og forekomst: De fleste funnene (47%) er gjort i september, hvilket er bemerkelsesverdig sent for sopp i fjellet. Sesongen strekker seg fra juli, med første funn 6 juli, og til slutten av september, siste registrering 28 september (*). Den er en vanlig art i fjellet og opptrer nesten alltid i masseforekomster.
Referanser:
1. Gulden, G., Sivertsen, S. & Timmermann, V. 1996. Kartleggingsprosjektet i soppgeografisk sammenheng. - Blekksoppen 68: 17-37.
2. Redhead, S.A. 1988: A biogeographical overview of the Canadian mushroom flora. - Can. J. Bot. 67: 3003-3062.
3. Hallgrimsson, H. 1993. Íslenskt sveppatal V: Kólfsveppir. Checklist of Icelandic fungi V: Basidimycetes (apart from Urediniomycetes and Ustilaginomycetes). Akureyri Museum of Natural History. Akureyri.
Last update: 13.03.1998 (Volkmar Timmermann)
MAPPING OF MACROMYCETES IN NORWAY
FACT SHEET: Lepista multiformis (Romell) Gulden)
Synonyms: Tricholoma multiforme Romell, Clitocybe polygonarum Laursen, Miller & Bigelow
written by Gro Gulden
Description: Cap 5-12 cm, broadly convex to planoconvex, in age usually depressed and with a low umbo, smooth, when moist evenly red brown, purplish brown to greyish brown, drying from centre to beige and alutaceous buff. Gills decurrent, close, buff to flesh coloured. Stipe 3-12 cm tall, 0.5-1.5 cm thick, smooth, ± concolorous with the cap. Smell of hay when dry, taste mild. Spores 6.5-9 x 4.5-5 mm, ellipsoid, minutely warted, cyanophilous. Growing in clusters and often forming arcs and rings.
Norwegian range: Belongs to the Arctic-Alpine element; occurs in middle boreal to alpine - subarctic vegetation regions.
Global range: Circumpolar; Arctic-Alpine.
Distribution: Widely distributed in the Arctic (Alaska, Canada, Greenland, Svalbard, the Kola Peninsula); also common in Iceland and in the mountain ranges of Scandinavia. Rare further south in Europe, but observed in the Austrian Alps (1, 2, 3).
Ecology (Norway): Fruiting in open cracks in peat soil, for example, in areas with permafrost, on rims, sides and tops of polygons, on solifluction lobes and in palls mires. Otherwise on sides of peat ditches and in other disturbed habitats such as alongside roads and rails, in construction sites, etc. and here often associated with grass tufts. Saprophyte.
Season (Norway): Most record are from September (47%), which is remarkably late for an arctic-alpine agaric. First and last records are from 6 July and 28 September (*).
References:
1. Gulden, G., Sivertsen, S. & Timmermann, V. 1996. Kartleggingsprosjektet i soppgeografisk sammenheng. - Blekksoppen 68: 17-37.
2. Redhead, S. A. 1988: A biogeographical overview of the Canadian mushroom flora. - Can. J. Bot. 67: 3003-3062.
3. Hallgrimsson, H. 1993. Íslenskt sveppatal V: Kólfsveppir. Checklist of Icelandic fungi V: Basidimycetes (apart from Urediniomycetes and Ustilaginomycetes). Akureyri Museum of Natural History. Akureyri.
Last update: 13.03.1998 (Volkmar Timmermann)
