KARTLEGGING AV STORSOPPER I NORGE
FAKTAARK: HVIT KRAGESOPP (Stropharia albonitens (Fr.) Quél.)
Skrevet av Gro Gulden
Norsk forekomst: Tilhørerer elementet av ubikvister; forekommer fra boreonemoralen til alpin.
Global forekomst: Cirkumglobal; boreal.
Norsk utbredelse: I Sør-Norge har arten hovedsakelig en nordlig innlandsutbredelse med de sydligste funnene i den sopprike parken Gullkronen (Sem, Vestfold). Den forekommer også på Møre-kysten. Nordover er det forholdsvis mange funn, og det hittil nordligste registrerte funnet ligger i Tromsøysund. Den vokser helt opp i høyfjellet, i 1300 meters høyde i Folldal (1).
Global utbredelse: Den synes å være utbredt, men sjelden, i størstedelen av Europa; ikke spesielt bundet til høyereliggende strøk (2, 3). I Fennoskandia er arten vidt utbredt, men opptrer sporadisk. I Danmark er den sjelden (4). Den forekommer trolig også på Island (5).
Utbredelsen østover er uviss. I Nord-Amerika forekommer den i det minste i Canada (Quebec) og på vestkysten av U.S.A. (6, 7).
Økologi: Vokser blant gress, og helt typisk i beitemark. Hos oss er gressvoll, setervoll, kulturbeite, jorde, gammel dyrket eng, m.m. er videre angitt. Svært ofte er den samlet i gresstuer av sølvbunke (Deschampsia caespitosa). Den er også angitt fra løvskog med eik og bøk, og med or og ask, samt i rik granskog. Råttent gress er én gang angitt som substrat. Jordsaprofytt.
Sesong og forekomst: Fra slutten av juli til begynnelen av oktober; 61% av funnene er gjort i september. Første kjente dato 26 juli, siste 22 oktober (*). Arten må regnes som sjelden; kanskje vanligere i nord og i fjellstrøk enn i lavlandet.
Merknader: Arten er oppført i den norske rødlista som hensynskrevende (V+) (8), i den danske som sjelden (9). Jordal & Gaarder (10) regner hvit kragesopp med til de ekte beitemarkssoppene, i kategori 2, som omfatter arter som først og fremst vokser i ugjødslete gressmarker.
Referanser:
1. Gulden, G., Sivertsen, S. & Timmermann, V. 1996. Kartleggingsprosjektet i soppgeografisk sammenheng. - Blekksoppen 68: 17-37.
2. Michael, E., Hennig, B. 6 Kreisel, H. 1981. Handbuch für Pilzfreunde. Bd. 4. - G. Fischer, Jena.
2. Kühner, R. & Romagnesi, H. 1953. Flore analytique des champignons supérieurs. - Masson et Cie, Paris.
3. Hansen, L. & Knudsen, H. (red.) 1992. Nordic macromycetes. Vol. 2. - Nordsvamp, Copenhagen. ISBN 87-983961-0-2.
4. Hallgrimsson, H. 1981. Preliminary account of the Iclandic species of Tricholomataceae (The agarics of Iceland V). - Acta Bot. Islandica 6: 29-41.
5. Pomerleau, R. 1980. Flore des champignons au Québec. Les éditons la presse, Montréal. ISBN 2-89043-022-2.
6. Arora, D. 1986. Mushrooms demystified. - Berkeley.
7. Bendiksen, E., Brandrud, T.E., Høiland, K. & Jordal, J.B. 1998: "Truete og sårbare sopparter i Norge; en kommentert rødliste." - Fungiflora, Oslo.
8. Vesterholt, J. & Knudsen, H. 1990. Truede storsvampe i Danmark - en rødliste. - København, Foreningen til Svampekundskabens Fremme. ISBN 87-983581-0-3.
9. Jordal, J. B. & Gaarder, G. 1995. Biologiske undersøkingar i kulturlandskapet i Møre og Romsdal i 1994. - Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Landbruksavdelinga, Rapport nr. 2-95.
Last update: 13.03.1998 (Volkmar Timmermann)
MAPPING OF MACROMYCETES IN NORWAY
FACT SHEET: Stropharia albonitens (Fr.) Quél.
written by Gro Gulden
Description: Cap 4-6 cm, ± umbonate, viscid, white, when old sometimes pale ochraceous at centre. Gills pale grey with a violet tinge, edge white. Stipe 3-8 cm tall, 0.3-0.7 cm thick, with a white and ephemeral sometimes striate ring and a scurfy surface. Flesh thin. Spores 7-9 x 4-5 mm, blackish with pore.
Norwegian range: Belongs to the element of ubiquitous species; occurs in boreonemoral to alpine vegetation regions.
Global range: Circumglobal; boreal.
Distribution: Widely distributed in Europe, also at higher elevations, but not common anywhere (1, 2). In Fennoscandia it occurs scattered north to Troms (ca 70º N). It apparently becomes more common at higher altitudes and extends into the alpine zone, up to 1300 m in Central Norway (3, 4).
Information is lacking on distribution in Asia. In North America it is known at least from Quebec and the Pacific Northwest (4, 6)
Ecology: Saprophyte growing among grass, often in tufts of Deschampsia caespitosa, very typical of pastures and meadows. In Norway also observed in deciduous woods and once reported to grow on rotten grass.
Season (Norway): From end of July (26 July) to the end of October (22 October), with 61% of the finds in September (*).
Remarks: In Norway it is included in the Red list (7) with status of V+ (conservation demanding). It is also considered an indicator species for not artificially fertilised pastures and meadows (8).
References:
1. Michael, E., Hennig, B. 6 Kreisel, H. 1981. Handbuch für Pilzfreunde. Bd. 4. - G. Fischer, Jena.
2. Kühner, R. & Romagnesi, H. 1953. Flore analytique des champignons supérieurs. - Masson et Cie, Paris.
3. Gulden, G., Sivertsen, S. & Timmermann, V. 1996. Kartleggingsprosjektet i soppgeografisk sammenheng. - Blekksoppen 68: 17-37.
4. Hansen, L. & Knudsen, H. (red.) 1992. Nordic macromycetes. Vol. 2. - Nordsvamp, Copenhagen. ISBN 87-983961-0-2.
5. Pomerleau, R. 1980. Flore des champignons au Québec. Les éditons la presse, Montréal. ISBN 2-89043-022-2.
6. Arora, D. 1986. Mushrooms demystified. - Berkeley.
7. Bendiksen, E., Brandrud, T.E., Høiland, K. & Jordal, J.B. 1998: "Truete og sårbare sopparter i Norge; en kommentert rødliste." - Fungiflora, Oslo.
8. Jordal, J. B. & Gaarder, G. 1995. Biologiske undersøkingar i kulturlandskapet i Møre og Romsdal i 1994. - Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Landbruksavdelinga, Rapport nr. 2-95.
Last update: 13.03.1998 (Volkmar Timmermann)
