KARTLEGGING AV STORSOPPER I NORGE
FAKTAARK: RINGLØS SMØRSOPP (Suillus granulatus (L. : Fr.) Roussel)
Skrevet av Gro Gulden
Norsk forekomst: Tilhører elementet av ubikvister(se bemerkning); forekommer fra boreonemorlaen til nordborealen.
Global forekomst: Kosmopolitt; boreal - temperert.
Norsk utbredelse: Hovedsakelig samlet på Østlandet. Fra Sørlandet og Sørvestlandet er det ingen registrerte funn og på Vestlandet bare få funn mellom Sognefjorden og Møre. Den er funnet spredte steder i Trøndelag og Nord-Norge, med nordligste funn i Alta og Porsanger. Arten går langt opp i dalene; er f. eks. kjent fra Alvdal og Folldal i Hedmark og fra Dovre i Oppland. I Porsanger er den samlet i bjørkegrensen vel 300 m.o.h.
Global utbredelse: Vidt utbredt i Europa fra det nordligste Fennoskandia og sørover (1, 2). Den kjente utbredelsen i Sverige og Finland strekker seg ikke lenger nord enn til de midtre delene (3). Østover i Europa når den til Kaukasus (1).
Den vokser også i Japan (4) og arten forekommer tvers over det Nord-Amerikanske kontinentet (Canada og U. S. A.) (5, 6). Ringløs smørsopp forekommer (introdusert?) også på den sørlige halvkule, for eksempel Sør-Afrika (7) og Australia (8).
Økologi: Arten er knyttet til kalkområder i Norge. Den danner ektomykorrhiza først og fremst med to-nålete furuarter. I Porsanger ble den funnet hvor ingen furu var tilstede, men derimot bjørk, einer, mjølbær (Arctostaphylos uva-ursi) og reinrose (Dryas octopetala) og det antas at en av disse (trolig mjølbær) har vært mykorrhizapartner. Tilsvarende er funn gjort av smørsopp (Suillus luteus) i Grimsdalen sammen med mjølbær, dvergbjørk og einer (og ingen furu) (2). Fra U.S.A. er kjent at flere Leccinum-arter kan danne mykorrhiza med Arctostaphylos-arter (9, 10, 11). Beskrivelsene av funnstedene ellers omfatter både blandingsskog og granskog i tillegg til furuskog, men furu har høyst sannsynlig vært tilstede. Kalkgrunn er angitt i flere tilfeller, og furuskog på kalkgrunn er den naturtypen arten er vanligst i på Østlandet.
Sesong og forekomst: Sesongen starter allerede i slutten av juni og holder seg til midten av oktober. De fleste funnene, 37%, er gjort i september. Første registrering 20 juni, siste 16 oktober (*). På Østlandet har den lokalt store forekomster de fleste år.
Merknad: Ringløs smørsopp forekommer ofte i plantasjer og er kjent som en viktig mykorrhizapartner ved skogreising, spesielt i kalkområder eller i områder med varmt, snøløst klima (1). Mangelen på funn i store deler av Sørlandet og Vestlandet passer dårlig med klassifisering av arten som ubikvist i Norge. Utbredelsen er trolig bestemt av edafisk forhold.
Referanser:
1. Singer, R. 1965. Die Röhrlinge, Teil I. - Die Pilze Mitteleuropas, Bd. 5.
2. Gulden, G., Sivertsen, S. & Timmermann, V. (1996). Kartleggingsprosjektet i soppgeografisk sammenheng. - Blekksoppen 68: 17-37.
3. Hansen, L. & Knudsen, H. (eds.) 1992. Nordic Macromycetes. Polyporales, Boletales, Agaricales, Russsulales. - Copenhagen.
4. Imazeki, R., Otani, Y., & Hongo, T. 1988. Fungi of Japan. - Yama-key, Tokyo. ISBN 4-635-09020-5.
5. Smith, A. H. & Thiers, H. D. 1964. A contribution toward a monograph of North American species of Suillus. - Ann Arbor, Michigan.
6. Schalkwijk-Barendsen, H. M. E. 1994. Mushrooms of Northwest North America. - Redmond, Vancouver & Edmonton, ISBN 1-55105-046-3.
7. Westhuizen, G. C. A. & Eiker, A. 1996. Field Guide Mushrooms of Southern Africa. - Cape Town 1996 (2. ed.).
8. May, T. W. & Wood, A. E. 1997. Fungi of Australia. Vol. 2A. Catalogue and Bibliography of Australian Macrofungi. 1. Basidiomycota p.p. - Camberra.
9. Thiers, H. D. 1971. California boletes. IV. The genus Leccinum. - Mycologia 63:261-276.
10. Halling, R. E. 1977. California boletes VI. Some unreported species from the Sierra Nevada of California. - Mycologia 69:206-209.
11. Arora, D. 1986. Mushrooms demystified. - Berkeley.
Last update: 13.03.1998 (Volkmar Timmermann)
MAPPING OF MACROMYCETES IN NORWAY
FACT SHEET: Suillus granulatus (L. : Fr.) Roussel
written by Gro Gulden
Description: Cap 4-10 cm, convex, smooth, slimy, shiny when dry, yellow brown to red brown. Tubes yellow, in young, fresh specimens often with milky droplets, becoming wide, angular, and ± brown spotted. Stipe 4-10 cm tall, 0.5-2 cm thick, cylindric, yellow and ± brown, at apex covered with pinkish to red brown glandular grains exuding drops in young, fresh specimens. Flesh yellowish. Spores 8-10 x 2.5-4 mm, brown.
Norwegian range: Belongs to the element of ubiquitous species (see remark); occurs in boreonemoral to northern boreal vegetation regions.
Global range: Cosmopolite; boreal - temperate.
Distribution: Widely distributed in Europe from northernmost Fennoscandia and southwards (1, 2), from the British Isles east to Caucasus. In Fennoscandia it extends considerably further north in Norway than in Sweden and Finland (3). In western Fennoscandia it occurs only in the inner fjord districts. It extends to the timberline in the north, and at its northernmost known site (Porsanger) this is at 300 m above sea level.
It grows in Japan (4) and is widespread throughout the United States (5) and it grows in Canada (6). Occurs (introduced ?) also in the Southern Hemisphere, for example in southern Africa (7) and Australia (8).
Ecology: Occurs in the range of (particularly 2-needle) pines but also where pines are introduced; in Europe mainly in regions with calcareous bedrock. Forms ectomycorrhiza with species of Pinus. In (Porsanger) pine was absent, but birch, Arctostaphylos uva-ursi and Dryas octopetala were present, and it is supposed that one of these, most probably the Arctostaphylos has been the green associate.
Season (Norway): Long, from late July to medium October, with most records (37%) from September. Earliest and latest dates are 20 June and 16 October (*).
Remarks: The lack of finds in south-western and western parts of South Norway does not fit a classification of the species as ubiquitous. Apparently its distribution is limited by edaphic factors.
References:
1. Gulden, G., Sivertsen, S. & Timmermann, V. 1996. Kartleggingsprosjektet i soppgeografisk sammenheng. - Blekksoppen 68: 17-37.
2. Singer, R. 1965. Die Röhrlinge, Teil I. - Die Pilze Mitteleuropas, Bd. 5.
3. Hansen, L. & Knudsen, H. (eds.) 1992. Nordic Macromycetes. Polyporales, Boletales, Agaricales, Russsulales. - Copenhagen.
4. Imazeki, R., Otani, Y., & Hongo, T. 1988. Fungi of Japan. - Yama-key, Tokyo. ISBN 4-635-09020-5.
5. Smith, A. H. & Thiers, H. D. 1964. A contribution toward a monograph of North American species of Suillus. - Ann Arbor, Michigan.
6. Schalkwijk-Barendsen, H. M. E. 1994. Mushrooms of Northwest North America. - Redmond, Vancouver & Edmonton, ISBN 1-55105-046-3.
7. Westhuizen, G. C. A. & Eiker, A. 1996. Field Guide Mushrooms of Southern Africa. - Cape Town 1996 (2. ed.).
8. May, T. W. & Wood, A. E. 1997. Fungi of Australia. Vol. 2A. Catalogue and Bibliography of Australian Macrofungi. 1. Basidiomycota p.p. - Camberra.
Last update: 13.03.1998 (Volkmar Timmermann)
