KARTLEGGING AV STORSOPPER I NORGE
FAKTAARK: MELSOPP (Clitopilus prunulus (Scop. : Fr.) P. Kumm.)
Skrevet av Gro Gulden
Norsk forekomst: Tilhører Det ubikvistiske elementet; forekommer fra nemoralen til nordborealen.
Global forekomst: Kosmopolitt, temperert - boreal.
Norsk utbredelse: Forekommer i alle deler av landet fra Sørlandskysten til Troms, både på Øst- og Vestlandet. Kartbildet tyder på at arten er minst like vanlig vestpå som østpå. Nordligste registrering er i Tromsø hvor den er funnet flere ganger i perioden 1973-1993. Det er relativt få funn i indre deler av landet, men den er registrert opp til 900 m o. h. i Sør-Fron (Espedalsområdet) (1).
Global utbredelse: I Europa er melsopp utbredt fra det nordlige Fennoskandia til Middelhavsområdet og fra vest (f. eks. Island (2)) til øst, fra lavlandet til mellomhøye fjellområder (3, 4). Favre (5) har registrert den på 1630 m i Sveits.
I Asia er melsopp i det minste kjent fra østlige regioner av Russland (6) og Japan (7). Arten er vidt utbredt i Nord-Amerika, fra Canada (8) til sørstatene (9) og tvers over kontinentet (10). I Afrika forekommer melsopp både i nord (11) og sør (12). Den vokser også i Syd-Amerika (13).
Økologi: Melsopp vokser både i løv- og barskog. Den vokser gjerne blant mose og gress, iblant på plener, gjengrodd dyrket mark og beitemark. I barskog er den oftest registrert i granskog, sjelden i furuskog. Vest- og nordpå er den flere ganger funnet i granplantefelter. Den er også registrert i barmatte under gran. Mange registreringer er fra sti- og vegkanter, én fra en helt morken stubbe. Den kan ofte vokse litt fuktig, og er f.eks. registrert fra svartorskog og myrkant. Den er også funnet som hekseringsopp i sti i granplantefelt. Saprofytt (eller mykorrhizasopp? (14)).
Sesong: Høysesongen er september med 60% av funnene. August har 21% av funnene, oktober 15%, og svært få funn er gjort i juli (tidligst 9/7) og i november (senest 10/11)(*).
Referanser:
1. Gulden, G. & Timmermann, V. 1997. Utbredelsen av storsopper i Norge. II. Kartleggingsartene i pulje 2 og 3 - skivesoppene. - Blekksoppen.
2. Hallgrimsson, H. 1981. Preliminary account of the Iclandic species of Tricholomataceae (The agarics of Iceland V). - Acta Bot. Islandica 6: 29-41.
3. Ryman, S. &Holmåsen, I. 1984. Svampar: En fälthandbok. - Stockholm, ISBN 91-86448-31-5.
4. Courtecuisse, R. 1994. Les champignons de France. - Eclectis.
5. Favre, J. 1960. Catalogue descriptif des champignons supérieurs de la zone subalpine du Parc National Suiss. - Ergebn. wiss. Untersuch. schweizerischen Nat.parks, vol. 6 (n.F.) nr. 42.
6. Vassilieva, L. N. 1973. Die Blätterpilze und Röhrlinge (Agaricales) von Primorsky Region. - Akad. nauk SSSR. Leningrad.
7. Imazeki, R., Otani, Y. & Hongo, T. 1988. Fungi of Japan. - Tokyo, ISBN 4-635-09020-5.
8. Groves, J. W. 1962. Edible and poisonous mushrooms of Canada. - Ottawa.
9. Weber, N. S. & Smith, A. H. 1985. A Field Guide to Southern Mushrooms. - Ann Arbor.
10. Arora, D. 1986. Mushrooms Demystified. - Berkeley, ISBN 0-89815-169-4 (2.ed.).
11. Malençon, G. & Berthault, R. 1975. Champignons superieurs du Maroc. Vol. 2. - Rabat
12. Westhuizen, G. C. A. & Eiker, A. 1996. Field Guide Mushrooms of SouthernAfrica. - Cape Town 1996 (2. ed.).
13. Garrido, N. 1985. Index Agaricalium Chilensium. - Bibliographia Mycologica 99, 339 pp.
14. Arnolds, E., Kuyper, T. W. & Noordeloos, M. E. (red.) 1995. Overzicht van de paddestoelen in Nederland. - Wijster.
Last update: 13.03.1998 (Volkmar Timmermann)
MAPPING OF MACROMYCETES IN NORWAY
FACT SHEET: Clitopilus prunulus (Scop. : Fr.) P. Kumm.
written by Gro Gulden
Description: Cap 3-8 cm, convex-umbonate with incurved margin, finally depressed, matt to slightly shiny, white to pale beige or grey. Gills decurrent, close, white then pink. Stipe 2-6 cm long, 0.5 -1.5 cm thick, generally short, white. Flesh soft with strong farinaceous smell and taste. Spores 8.5-12.5 x 5.5-6.5 m m, with longitudinal ribs, cyanophilous.
Norwegian range: Ubiquitous; occurs from the nemoral through the northern boreal vegetation regions.
Global range: Cosmopolite, temperate - boreal.
Distribution: Widely distributed on the entire European continent, north to northernmost Fennoscandia and south to the Mediterranean (1, 2, 3), west to Iceland (4) and eastwards to the boarder. It grows in the lowlands and, in the Alps, up to at least 1650 m (5). In Fennoscandia it occurs in all parts; its northernmost known locality is in Troms County, Norway, close to 70º N. Occurs up to 900 m, in the northern boreal zone (2).
Probably the species grows in most of Asia, where it at least occurs in eastern parts (6, 7). It is widely distributed also in North America, across the continent, from Canada to the southern United States (8, 9, 10). The species also occurs in the Southern Hemisphere, e.g., in South America (11) and Africa (12 ). Saprophyte (or mycorrhizal? (13)).
Ecology: Grows in hardwood and coniferous forests, in Norway mainly of richer types; also outside forests, in grasslands etc. Not recorded from alpine habitats.
Season (Norway): September has 60% of the finds, August 21%, and October 15%. Earliest and latest recorded dates are 9 July and 10 November (*).
References:
1. Courtecuisse, R. 1994. Les champignons de France. - Eclectis.
2. Gulden, G. & Timmermann, V. 1997. Utbredelsen av storsopper i Norge. II. Kartleggingsartene i pulje 2 og 3 - skivesoppene. - Blekksoppen ....
3. Ryman, S. &Holmåsen, I. 1984. Svampar: En fälthandbok. - Stockholm, ISBN 91-86448-31-5.
4. Hallgrimsson, H. 1981. Preliminary account of the Iclandic species of Tricholomataceae (The agarics of Iceland V). - Acta Bot. Islandica 6: 29-41.
5. Favre, J. 1960. Catalogue descriptif des champignons supérieurs de la zone subalpine du Parc National Suiss. - Ergebn. wiss. Untersuch. schweizerischen Nat.parks, vol. 6 (n.F.) nr. 42.
6. Vassilieva, L. N. 1973. Die Blätterpilze und Röhrlinge (Agaricales) von Primorsky Region. - Akad. nauk SSSR. Leningrad.
7. Imazeki, R., Otani, Y. & Hongo, T. 1988. Fungi of Japan. - Tokyo, ISBN 4-635-09020-5.
8. Groves, J. W. 1962. Edible and poisonous mushrooms of Canada. - Ottawa.
9. Arora, D. 1986. Mushrooms Demystified. - Berkeley, ISBN 0-89815-169-4 (2. Ed.).
10. Weber, N. S. & Smith, A. 1985. A Field Guide to Southern Mushrooms. - Ann Arbor.
11. Garrido, N. 1985. Index Agaricalium Chilensium. - Bibliographia Mycologica 99, 339 pp.
12. Westhuizen, G. C. A. & Eiker, A. 1996. Field Guide Mushrooms of Southern Africa. - Cape Town 1996 (2. ed.).
13. Arnolds, E., Kuyper, T. W. & Noordeloos, M. E. (red.) 1995. Overzicht van de paddestoelen in Nederland. - Wijster.
Last update: 13.03.1998 (Volkmar Timmermann)
