STORSOPPER I KONGSBERG KOMMUNE, BUSKERUD
Even Woldstad Hanssen og Volkmar Timmermann
©Kartlegging av storsopper i Norge 2000
Innholdsfortegnelse
Forord
Denne rapporten har kommet i stand som følge av et ønske om å sammenfatte kunnskapen om storsoppene i Kongsberg kommune. Kommunen har ikke vært særlig undersøkt med hensyn på sopp før på 1990-tallet. I 1991 ble det arrangert et såkalt Samsopp-treff på Kongsberg og i 1999 ble det arrangert et kurs/samling i forbindelse med prosjektet "Kartlegging av storsopper i Norge". Hensikten med rapporten er å sammenfatte disse dataene med andre data i en mest mulig helhetlig framstilling.
Det er viktig å presisere at rapporten i hovedsak bare sammenfatter det som er dataregistrert ved Botanisk Museum i Oslo. Samlinger ved andre museers herbarier og uregistrert materiale i Oslo er ikke med. Det vil kreve ganske store økonomiske ressurser å få dataregistrert alt materiale.
Viktige bidrag har de som deltok på kurset i 1999 gitt (deltagerliste finnes som vedlegg). Verdifull diskusjon angående lokaliteter har vi hatt med Bård Engelstad, Olav Såtvedt og Bård Ø. Bredesen.
Kongsberg kommune ved miljøvernkonsulent Odd-Arne Helleberg har vist forståelse for vårt arbeid og kommunen har støttet fagkurset økonomisk.
Gro Gulden har sett igjennom manuskriptet og gitt verdifulle kommentarer.
EWH og VT, mai 2000
Sammendrag
Rapporten sammenfatter kort det som er kjent av storsopper i Kongsberg kommune, Buskerud, med basis i hva som er registrert i herbariedatabasen ved Botanisk Museum i Oslo. Generelle trekk ved storsopp i Kongsberg presenteres kort. Alle rødlistearter og antall lokaliteter for disse angis og enkelte arter omtales særskilt. Enkelte andre arter som ikke står på rødlista blir også omtalt spesielt. Viktige enkeltlokaliteter omtales og noen anbefalinger til skjøtsel av disse områdene gis også. Total artsliste for Kongsberg kommune pr. 1.1.2000 og artslister fra enkeltlokaliteter gis som vedlegg.
Forøvrig henvises til soppkartleggingsprosjektets database.
1. Naturforhold/vilkår for sopp på Kongsberg
Kongsberg kommune er en innlandskommune i Buskerud fylke i det sentrale sørøst-Norge. Klimatisk er det et innlandsklima med relativt strenge og snørike vintre, men også varme somre. Det er ingen fjordbasseng eller innsjøer som gir gunstig lokalklima. Det dominerende landskapstrekk er Numedalslågens dalføre som skjærer gjennom kommunen på langs fra nord til sør. Høydeforskjellene nede i dalføret er små fra ca. 50 mo.h. i sør ved Hvittingfoss på grensa mot Vestfold til 170 mo.h. ved Pikerfoss på grensa til Flesberg kommune i nord. Dalsidene går på begge sider opp til ca. 600 mo.h. I den sørvestlige delen av kommunen ligger Skrimfjella som når opp i 870 mo.h., i vest ligger Jonsknuten på 904 mo.h. som er den høyeste toppen i kommunen, og endelig i nordvest Lifjell som er en utløper fra Blefjell på 820 mo.h. På de høyeste toppene er det snaufjell.
Geologisk er Kongsberg kommune meget sammensatt og det gir en spennende variasjon i sopplivet. Oslofeltet med sine kambrosilurområder skjærer midt gjennom kommunen i nordøstlig-sørvestlig retning i et belte på opptil ca. 5 km's bredde. Øst for dette finnes Oslofeltets permiske dypbergarter med monzonitter og granitt. På vestsiden ligger Kongsberg-feltet med sine gneiser og store sølvforekomster. I dalføret med sidedalføret Jondalen er mye løsmasser både i form av marine avsetninger med leir og silt nede i Lågendalen og med store sand- og grusavsetninger rundt og nord for Kongsberg by.
Høydeforskjeller og variert geologi gir mange ulike natur- og vegetasjonstyper i Kongsberg kommune. Viktigst er barskogstypene med blåbærgranskog, bærlyngskog og røsslyngfuruskog, men også store arealer med rike lågurt-, høgstaude- og kalklågurtskoger.
Lauvskoger finnes på klimatisk gunstige lokaliteter og som gråorskoger i sumpige områder, især i Lågendalen.
Myrer utgjør en viktig naturtype i høyereliggende strøk, især på Blefjell. Kulturlandskapet i Kongsberg er også rikt med mange gamle setre særlig i kalkområdene og med løkkene rundt Kongsberg by. Rike naturenger og naturbeiter kan være gode sopplokaliteter.
2. Materiale og metoder
Materialet for denne rapporten bygger på hva som er dataregistrert i Soppherbariet ved Botanisk Museum ved Universitetet i Oslo og prosjektet "Kartlegging av storsopper i Norge". Hovedmaterialet der skriver seg fra to samlinger i Kongsberg-området med soppkyndige og -interesserte deltagere. Det er:
1) Samsopptreff 1991 som ble arrangert av Eiker Soppforening i Kongsbergområdet. Da ble lokaliteter ved Haurevanna, Hasselåsen og Funkelia undersøkt.
2) Fagkurs for kartleggingsprosjektets regionansvarlige i Kongsberg 19.-22. august 1999. Her ble lokaliteter i Jondalen, ved Efteløt, Ulebergåsen og nord for Skrim (Raje - Lauar - Lindås) besøkt.
Materialet ved begge arrangementene har blitt observert av flere personer, ofte eksperter på ulike soppgrupper. Mange arter er bestemt i felt, men ved begge arrangement har mye materiale blitt innsamlet for senere bestemmelse, delvis etter mikroskopiske karakterer. Viktig materiale er belagt ved Botanisk Museum i Oslo.
Forut for samlingen i 1999 var det registrert 153 belegg av tilsammen 92 arter i herbariedatabasen til Botanisk Museum. Det er viktig å presisere at på langt nær alle belegg ved Botanisk Museums Soppherbarium i Oslo er dataregistrert og at det kreves betydelige økonomiske ressurser for å få dette gjort.
Samlinger ved andre herbarier og botaniske museer er ikke registrert i prosjektet.
Det er gjort en del inventeringer de senere år mhp. gammel barskog og nøkkelbiotoper. Her viser vi til inventeringer gjort av bl.a. Ravalsjøskogene (Håpnes 1996) og av Statsskog Sølvverket v. Asbjørn Solås. Øvrige opplysninger er spredte litteraturangivelser og muntlige angivelser fra pålitelige kilder.
Norsk navnsetting følger "Norske Soppnavn" (1996) utgitt av Den norske Soppnavnkomitéen av 1992.
3. Generelle trekk ved storsoppfungaen
Barskogarter dominerer naturlig nok bildet fra Kongsberg. Det er arter som er vanlig å finne i sørboreal-mellomboreal sone. Disse er gjerne knyttet til basefattige (sure) skogtyper som røsslyngfuruskog, bærlyngskog og blåbærgranskog.
Bildet av furuskogsarter i Kongsberg-området domineres av få arter som storkremle, Russula paludosa, gulrød kremle, Russula decolorans, sandsopp, Suillus variegatus og rødbrun pepperriske, Lactarius rufus. Flere slørsopparter (Cortinarius spp.) setter sitt preg på bildet enkelte år.
De sure blåbær- og småbregnegranskogene domineres av slørsopparter. Her finnes også blek piggsopp, Hydnum repandum, og flere kremler (Russula spp.) er vanlige.
Kongsberg er også velsignet med ganske mye rike barskogstyper og her er fungaen ganske annerledes. Basekrevende arter vokser i kalkfuruskog og kalkgranskog.
Kalkfuruskogene har f.eks. flere krevende storpigg-arter (Sarcodon spp.), med glatt storpigg, ferskenstorpigg, gulbrun storpigg og vrangstorpigg som de mer eksklusive. Glatt storpigg som har noen forekomster i Lauar-området, er en representant for den tørre, "ekte" kalkfuruskogen.
4. Rødlistede arter
I følge den nasjonale rødlista (Direktoratet for Naturforvaltning 1999) har Kongsberg følgende sopparter som er truete, sårbare og sjeldne:
E - direkte truet
Pisolithus arhizus (trollrøyksopp), 2 lokaliteter.
V - sårbar
Amylocystis lapponica (lappkjuke), 2 lokaliteter.
Sarcodon glaucopus (blåfotstorpigg), 1 lokalitet.
R - sjelden
Bankera fuligineo-alba (lurvesøtpigg), 3 lokaliteter.
Gyrodon lividus (orerørsopp), 2 lokaliteter.
Hygrophorus arbustivus, 1 lokalitet.
Lactarius musteus (fururiske), 1 lokalitet.
Lactarius resimus (blek svovelriske), 2 lokaliteter.
Lyophyllum semitale (liten sotgråhatt), 1 lokalitet.
Mycena pearsoniana (sumpreddikhette), 1 lokalitet.
Mycena renati (prydhette), 1 lokalitet.
Ramaria pallida (lumsk korallsopp), 1 lokalitet.
Ramaria stricta (rank korallsopp), 1 lokalitet.
Rhodocybe hirneola (navlevæpnerhatt), 1 lokalitet.
Russula anthracina (kokskremle), 1 lokalitet.
Russula coerulea (pukkelkremle), 1 lokalitet.
Russula helodes (grånende lakkremle), 1 lokalitet.
Stromatinia rapulum (konvallbeger), 1 lokalitet.
DC - hensynskrevende
Boletopsis leucomelaena (gråkjuke), 1 lokalitet.
Cystostereum murraii (duftskinn), 13 lokaliteter.
Entoloma caesiotinctum (1 lokalitet.
Fomitopsis rosea (rosenkjuke), 4 lokaliteter.
Geastrum pectinatum (skaftjordstjerne), 1 lokalitet.
Geastrum quadrifidum (styltejordstjerne), 1 lokalitet.
Geoglossum umbratile (brunsvart jordtunge), 1 lokalitet.
Gomphus clavatus (fiolgubbe), 2 lokaliteter.
Hydnellum concrescens (beltebrunpigg), 1 lokalitet.
Hydnellum mirabile (børstebrunpigg), 1 lokalitet.
Hygrophorus karstenii (gulskivevokssopp), 1 lokalitet.
Oligoporus undosus (1 lokalitet.
Phellinus ferrugineofuscus (granrustkjuke), 11 lokaliteter.
Phellinus ferruginosus (rustkjuke), 1 lokalitet.
Phellinus nigrolimitatus (svartsonekjuke), 10 lokaliteter.
Phellodon niger (svart sølvpigg), 2 lokaliteter.
Phlebia centrifuga (rynkeskinn), 6 lokaliteter.
Phlebia cretacea, 1 lokalitet.
Russula azurea (drueblå kremle), 1 lokalitet.
Sarcodon leucopus (glatt storpigg), 2 lokaliteter.
Sarcodon lundellii (vrangstorpigg), 2 lokaliteter.
Sarcodon martioflavus (ferskenstorpigg), 2 lokaliteter.
Sarcodon versipellis (gulbrun storpigg), 2 lokaliteter.
Sparassis crispa (blomkålsopp), 2 lokaliteter.
Totalt antall rødlistede arter i Kongsberg kommune er med dette 42. Det utgjør 5,5% av Norges 763 rødlistede sopparter. Ikke noe spesielt høyt tall altså, men et absolutt minimumstall tatt i betraktning av at kommunen som helhet ikke er spesielt godt undersøkt. 7 av artene ble funnet for første gang i 1999.
Ser vi på de ulike kategoriene i forhold til antallet i Norge under ett, fordeler Kongsbergs rødlistearter seg slik:
Tab. 1
|
Kategori |
E |
V |
R |
DC |
|
Andel av tot. i Norge |
1,2% |
1,4% |
4,5% |
13,3% |
Som vi ser av tab. 1 har Kongsberg en svært liten andel av de mest sjeldne og truete artene i Norge, mens det relativt sett er en klar overvekt av mindre sjeldne, men hensynskrevende arter. Hvorfor det er slik er vanskelig å si, men det kan skyldes at de hensynskrevende artene jevnt over er mer frekvente og at undersøkelsene er lagt opp slik at man lett fanger opp slike arter.
Ser vi på antall lokaliteter med rødlisteartene er bildet entydig ved at over halvparten er funnet på bare én lokalitet, nemlig området ved Store Lauarvann på Skrim, og hele 86% finnes på 1-2 lokaliteter, Lauarvann og Ulebergåsen naturreservat. Noen få arter er funnet på 10-13 lokaliteter, alle vedboende arter som er spesielt observert i nøkkelbiotopregistreringer. For nærmere omtale av spesielle lokaliteter se eget avsnitt nedenfor.
Det ligger derfor et sterkt ansvar på miljø- og planmyndigheter i Kongsberg kommune og Buskerud fylke, at man forvalter rødlisteartene på en god måte. Siden så mange arter har få lokaliteter har man i utgangspunktet ingen å miste.
Noen av rødlisteartene er så interessante at de fortjener spesiell omtale. Vi har valgt ut ti arter.
Pisolithus arhizus - trollrøyksopp E
Trollrøyksoppen er en pussig, mørk røyksopp, 5-25 cm. høy. Fargen kan variere fra grå til mørkebrun, men ofte med kromgule felter ved basis. Rustbrunt sporepulver.
Dette er en nærmest kosmopolitsk art som fra Norge bare er kjent fra Kongsberg, og som trolig befinner seg ved sin klimatiske nordgrense. Den er funnet på eiendommen til den Kgl. Mynt og på en slagghaug ved Haus Sachsen. Dette forteller om en interessant økologi, nemlig tilknytning til slagghauger, gruver og tungmetallholdig jord (Bendiksen & al. 1997). Arten danner ektomykorrhiza med mange furu-arter (Pinus) og nyttes til revegetering av gruveområder og slagghauger. Soppen blir i utlandet brukt til tekstilfarging. Det angis hos Gerhardt (1997) at den som ung kan være en matsopp og at den er en utmerket smakstilsetning til supper og sauser. Den har blitt kalt bøhmisk trøffel.
Amylocystis lapponica - lappkjuke V
Lappkjuke er en ettårig vedboende kjuke med myke fruktlegemer. Først er de hvite, men får en brun til rødbrun farge ved modning. Soppen er en brunråtesopp som i Skandinavia vokser på nedfalne stokker av gran (Røsok 1998). Den regnes for å være en indikatorart på artsrike kontinuitetsskoger.
Den er funnet en gang i 1997 på Karlstjernåsen sør for Kolknuten på Meheia. Her vokste den på to middels nedbrutte granlæger, 620 mo.h. Lappkjuke har en nordøstlig utbredelse i Europa og er til nå funnet rundt 20 ganger i Norge.
Gyrodon lividus - orerørsopp R
Orerørsoppen er en ganske tynnkjøttet sopp med rørlag under hatten som er noe nedløpende på stilken. Den blir rundt 10 cm. bred med 3-10 cm. høy stilk. Fargen er gul til gulbrun. Rørlaget er tynt og blir blålig ved trykk.
Orerørsoppen er en av våre relativt få sopper som har mykorrhiza med or (både gråor og svartor). Oreskoger og oresumper er derfor dens leveområder. Den har to funn fra Kongsberg. Det eldste er fra 1964 og upresist angitt. Andre gang ble den funnet på Hasselåsen under Sopptreffet i 1991. Her vokste den i rik høgstaudeskog. Det er vanskelig å si noe sikkert om hvorfor denne soppen er såpass sjelden, mens i hvertfall gråor er et vanlig treslag over det meste av landet.
Mycena pearsoniana - sumpreddikhette R
En liten rosa-aktig til brun hettesopp med noe reddiklukt. Den skiller seg fra den vanlige reddikhette, Mycena pura, ved å ha bredt tilvokste til nedløpende skiver og ved å være mindre. Den har heller ikke amyloide sporer.
Voksested er ofte i strø under bartrær på litt fuktige steder. Den er funnet en gang på Kongsberg, nemlig under kartleggingskurset i 1999. Da ble den funnet i et sumpområde i kalkbarskog ved Store Lauarvann.
Stromatinia rapulum - konvallbeger R
Dette er en liten begersopp som vokser blant kantkonvall på kalkrik jord. Den danner 0,5-4 cm brede begerformete til utflatete fruktlegemer av brun til gulbrun farge (Marstad 1994). Den vokser på råtne jordstengler av kantkonvall og er en vårsopp.
Den er funnet en gang på Kongsberg, nemlig på Haugane, Bjørnekollen ved Skrim. Her vokste den i svært grunnlendt kalkfuruskog, dominert av liljekonvall og kantkonvall, og festet til jordstengel av sistnevnte. Funnet på Kongsberg ble gjort i juni 1987. Bare fem år tidligere ble det første funn i Norge gjort i Bærum. Dette er fortsatt en sjelden, men sannsynligvis noe oversett art i Norge. Det finnes jo store felter med kantkonvall i kalkfuruskogene i Oslofeltet. Disse er svært tørkeutsatte, men i vårer med god nedbør burde forholdene være de rette for soppen.
Geoglossum umbratile - brunsvart jordtunge DC
Danner smalt tungeformete 2-8 cm høye, brunsvarte til svarte fruktlegemer. Den er funnet en gang på Kongsberg i nærheten av Majorplassen under Sopptreff i 1991. Den vokste i myrlende.
Den er en sopp som trives best i naturlige beitemarker som ikke blir gjødslet, men også myr og annen grasmark (Jordal 1997). Den er ikke av våre mest sjeldne arter innen slekta Geoglossum. Den er funnet over store deler av landet, men særlig er det gjort mange funn i Møre og Romsdal fylke hvor beitmarkssoppene er spesielt godt undersøkt.
Lactarius resimus - blek svovelriske DC
Blek svovelriske hører til en gruppe risker som har mange arter i Norge. De har hvit melkesaft som anløper til gult (svovel- sitrongult) i luft og skarp smak. Blek svovelriske er en stor art med opptil 20 cm brede hatter uten eller med svært sparsom sonering. Den er dypt nedsenket i sentrum av hatten og er uten groper på stilken slik den nærbeslektede svovelriske har.
Blek svovelriske er funnet to ganger i Kongsberg, begge under Sopptreffet i 1991. Den vokste ved Funkelia og på Kongsbergskogen mellom Majorplassen og Haurevanna. Begge stedene ble den funnet i halvrik barskog og ikke på typisk kalkrik grunn. Heilmann-Clausen & al (1998) angir at den vokser under bjørk og furu, men muligens også andre trær. Hva den vokste sammen med på Kongsberg vites ikke.
Russula anthracina - kokskremle DC
Kokskremle hører til hardkremlene med kompakt og hardt kjøtt. Den hører til en gruppe kremler med mørke farger (Nigricantinae). Dette er en ganske lys art med hvit til gråhvit hatt som blir brunsvart med alderen. Den har nedløpende skiver som farges krem til lyst oker av sporepulveret og anløper med enkelte rosa-kjøttfargete flekker. Stilken er først hvit og blir med alderen brunsvart. Kjøttet gråner langsomt ved brudd. Soppen kan lukte noe av frukt, men ofte svakt. Smaken er mild, men kan bli noe skarp på skivene. For omtale av arten i Norge se Dybhavn (1990, 1993).
Kokskremle ble funnet ved Krona naturreservat sør for Store Lauarvann på kartleggings-samlingen i 1999. Den vokste i kalkbarskog med gran i nærheten. Dette er eneste kjente voksested i Kongsberg. Det angis også stort sett kalkrike voksesteder for arten i litteraturen. Vi skal være oppmerksom på at det er kjent minst tre varieteter av kokskremle fra Norge (Dybhavn 1993). Soppen fra Kongsberg er imidlertid bare bestemt til art foreløpig.
Oligoporus undosus DC
Dette er en lite kjent kjuke hos oss. Den vokser først og fremst på granved og danner brunråte, men er også kjent fra furu, bjørk, osp og selje. Den danner tett tilvokste fruktlegemer som har en liten bølget hattkant med hvit til lysebrun farge. Den har et kremfarget porelag og porene er temmelig store og kantete (Larsson 1997).
Den er funnet en gang i 1977 ved Evju i Lågendalen, mellom Hostvedt og Efteløt. Her ble den funnet på en morken gran.
Sarcodon martioflavus - ferskenstorpigg DC
Denne storpiggsoppen kjennes på sin mørkebrune, fløyelsaktige hatt og sin ferskenfargete stilk. Hattene blir rundt 10 cm brede. Den har brunt sporepulver som etterhvert farger piggene på hattundersiden brune. Når soppen er ung og i sterk vekst kan det skilles ut nydelige røde dråper på hatten.
Den ble funnet i kalkbarskog på Ulebergåsen naturreservat under fagkurset i 1999. Den ble også registrert i Jondalen i forbindelse med Sopptreff i 1991, men eksakt lokalitet ble ikke registrert. Dette er en sjelden barskogssopp i Norge som er funnet på rundt 20 lokaliteter, alle i de østlige delene av Norge nord til Overhalla i Nord Trøndelag. Det angis ofte at den vokser i gammel næringsrik skog på kalkgrunn (Gulden & Hanssen 1993), men den finnes også utenfor typiske kalkområder. I så måte illustrerer de to funnene i Kongsberg dette; Ulebergåsen har skikkelig kalkrik grunn med kalkbarskog, mens Jondalen er utenfor kalkområdet.
5. Andre spesielle arter
Vi velger å omtale noen få arter som ikke er oppført på den nasjonale rødlista (Direktoratet for Naturforvaltning 1999). Det kan være flere grunner til at de ikke er oppført, men ofte grunner det seg i at man har for sparsom kunnskap om artenes utbredelse og forekomst i Norge. I så måte er kartleggingsprosjektet en viktig bidragsyter til slik kunnskap.
Boudiera areolata
Dette er en liten operkulat begersopp med 1-3 mm brede, kule- puteformete aphothecier av fiolettbrun farge. Den ble funnet på de sandige breddene av Jondalselva ved Bromyr. Slike voksesteder skal være typiske for arter i denne slekten.
Dette er en meget sjelden art i Norge og Norden. Den ble funnet første gang i Norge på Finse i 1990 (Kristiansen & Schumacher 1993).
Diplomitoporus lindbladii - Gråporekjuke
En ettårig, resupinat (tilvokst til underlaget) kjuke med skarp lukt. Som det norske navnet sier er den grå av farge. Den vokser fremfor alt på gran og finnes på undersiden av læger.
Vi fant den på Ulebergåsen under kartleggingssamlingen i 1999.
Inocybe bongardii - Dufttrevlesopp
Er en kalkelskende trevlesopp med en nydelig fruktlukt som kan minne om pærer.
Den ble funnet i kalkfuruskogen på Ulebergåsen og det er foreløpig eneste funnsted i Kongsberg. Den er også kjent fra kalkfuruskog i nabokommunen Øvre Eiker. Den er regnet som en relativt sjelden kalkbarskogsart både i Norge og Sverige.
Oligoporus leucomallellus
Denne kjuka vokser fremfor alt på furu. Den har en hvit til oker-krem-farge som ung, som tørr blir den mer oker-brunlig. Den har en svært bitter smak. Den kjennes mikroskopisk på sine gloeocystider med gulaktig innhold.
Vi fant den ved Jondalselva ved Bromyr under kartleggingssamlingen i 1999. Her vokste den på liggende død furu på en flomutsatt elveslette.
Skeletocutis kuehneri
Dette er en ettårig kjuke som vokser på furu. Den er kjennetegnet mikroskopisk av å ha svært små sporer.
Den ble funnet på nordsiden av Jondalselva, nord for Bromyr under kartleggingssamlingen i 1999. Den ble funnet på en flomutsatt elveslette med fuktig blandingsskog med noe død ved. Den vokste på en furulåg.
Denne kjuka ligner på den nærstående taigakjuka, Skeletocutis stellae, som imidlertid er flerårig og har mye lengre sporer. Skeletocutis kuehneri er en sjelden art i Norge og er ganske nylig oppdaget her i landet. Den ble første gang funnet på Sundvollen, Ringerike (Jenssen, Núñez og Ryvarden 1994).
6.Viktige sopplokaliteter
Selv om undersøkelsene i Kongsberg kommune har vært begrensete og store deler av kommunen ikke er undersøkt, bør en fremheve enkelte gode sopplokaliteter.
Materialet som er registrert i databasen lar seg enkelt sortere på lokalitet. På den måten kan en få ut spesielt artsrike lokaliteter, lokaliteter med mange rødlistearter eller lokaliteter med spesielle naturtyper/spesiell økologi. Artslister for lokalitetene (med unntak for Karlstjernåsen) er gjengitt i vedlegget. I databasen er det mulig å søke på lokalitetsnavn og få ut artslister.
Vi har plukket ut noen områder som er verd å nevne:
Kongsbergskogen, Haurevanna.
Området på Kongsbergskogen virker tilsynelatende trivielt geologisk og næringsmessig, med fattig furudominert skog. Området ble gjennomsøkt i forkant av Sopptreff i 1991, med tanke på å bruke det som ekskursjonslokalitet. 1991 var et år med tørke og lite sopp. Henrykkelsen var derfor stor da det ble funnet en del sopp under forbefaringen. Selve ekskursjonen under sopptreffet var også vellykket og bragte inn mange arter. Området ble igjen oppsøkt i forbindelse med fagkurset i 1999.
Anbefalt skjøtsel: Dette området bør skjøtes med hensyn til soppene. Det er viktig at fuktige partier ikke dreneres og at skogen ikke snauhogges over større areal. Flater på mer enn 2-5 daa. bør ikke forekomme og det bør settes igjen en tett frøtrestilling. Området bør forskånes for tekniske inngrep.
Lauarvann-området.
Områdene rundt Lauarvanna ved Skrim har tiltrukket seg noe oppmerksomhet fra soppkjennere de siste årene. Ivar Sørensen i Eiker Soppforening kjenner området godt og anbefalte at det ble brukt i forbindelse med kurset/registreringssamlingen i 1999. Det viste seg å være et bra valg. Det er et kalkrikt område bestående av både kalkfuru- og kalkgranskoger, innslag av rike myrer, kildeframspring og oresumper. Mye av skogen her er preget av tidligere tiders utmarksbeite. Det ligger like nord for seterbeltet som strekker seg langs nordskråningene av Skrimmassivet.
Anbefalt skjøtsel: Området er ganske tørkesvakt på grunn av den porøse berggrunnen. Det er derfor viktig for soppene at det ikke foretas dreneringstiltak eller andre utgravinger, eller tette tilplantninger. Flatehogster bør ikke forekomme, men skjermstillingshogster kan være gunstige for en del varmekrevende arter. Man bør tilstrebe en god lauvtre-innblanding i skogbildet. Tekniske inngrep bør ikke tillates.
Jondalselva
Jondalselva renner rolig i de nedre deler av Jondalen. Her er det sandholdige elveavsetninger som gir en sand- til siltholdig strandbunn. Området ved Bromyr ble besøkt under fagkurset i 1999. Elvebreddene her viste seg å være en interessant lokalitet for operkulate begersopper.
Anbefalt skjøtsel: Regulering av elva vil være uheldig. Det er viktig at elvebredenne unngår nedbygging og utfylling. Slike tiltak skal ikke være tillatt etter kommuneplanen.
Ulebergåsen
Ulebergåsen er et åsparti beliggende nord for Uleberg og Såtvedt øverst i Lågendalen. Åsen er fredet som naturreservat på grunn av velutviklet kalkfuruskog både av tørr og sesongfuktig type (se Bjørndalen & Brandrud 1989). Soppfungaen har vært lite undersøkt her, men området ble oppsøkt under fagkurset i 1999.
Anbefalt skjøtsel: Naturreservatet bør overvåkes mhp. storsoppene. Fornuftig skjøtsel er avhengig av en god kunnskap om artssammensetning og økologi. Mange av artene finnes på tørkesvake områder og fruktifiserer sjelden. Det betinger gjentatte undersøkelser gjennom flere år.
Humusoppbygging i den tørre, grunnlendte kalkfuruskogen kan være et problem. Dette har sin årsak i bl.a. nitrogenholdig nedbør som virker som gjødsling av skogen. Denne skogtypen har naturlig et svært lavt nitrogen- og fosfor-innhold. Det er derfor viktig at skogen skjøtes med tanke på å minske strøfall og humusoppbygging. Målrettet uttynning av tette skogbestand og i noen tilfeller fjerning av gran er nødvendig. Slike ting må naturligvis tas opp mer helhetlig i forbindelse med en forvaltningsplan for reservatet.
Karlstjernåsen
Skogen rundt Kongsberg har vært hardt utnyttet i flere hundre år, grunnet Sølvverkets behov for trevirke, ved til fyrsetting og trekull. Det er derfor å anta at store deler rundt byen og gruvene i perioder har vært helt avskoget. Sølvverket (Statsskog) eier fortsatt store skogeiendommer, særlig vestover fra byen. Høydedraget som går sørover fra Meheia kalles Kolknuten og Kolknutfjellet. Her ligger også Karlstjernåsen. Områdene her kan stedvis oppvise granskog av en viss alder og med tegn på noe konitinuitet i dødt virke. Indikatorartene granrustkjuke og svartsonekjuke har vært kjent herfra i noen år. Spesielt interessant var det at lappkjuke ble funnet på Karlstjernåsen i 1997. Området har potensiale for en rekke interessante vedboende arter. Lokaliteten ble ikke oppsøkt i 1999.
Anbefalt skjøtsel: For slike områder er det viktig å sikre jevn tilgang på død ved i framtiden, slik at vedboende sopp har rikelig tilgang på substrat. Området kan sannsynligvis betegnes som en nøkkelbiotop som bør unntas fra normal skogsdrift. Et slikt område vil kunne fungere som spredningssentrum for sjeldne og sårbare arter.
7. Litteraturliste
8. Vedlegg
Vedlegg 1.
Total artliste for sopp i Kongsberg pr. 1.1.2000
Agaricus silvaticus (Blodsjampinjong)
Albatrellus confluens (Franskbrødsopp)
Albatrellus ovinus (Fåresopp)
Aleuria aurantia (Oransjebeger)
Amanita flavescens
Amanita fulva (Brun ringløs fluesopp)
Amanita muscaria (Rød fluesopp)
Amanita novinupta
Amanita porphyria (Svartring fluesopp)
Amanita regalis (Brun fluesopp)
Amanita rubescens (Rødnende fluesopp)
Amanita vaginata (Grå ringløsfluesopp)
Amanita virosa (Hvit fluesopp)
Amphinema byssoides (Kratersopp)
Amylocystis lapponica (Lappkjuke)
Amylostereum chailletii (Granlærsopp)
Amylostereum laevigatum (Einerlærsopp)
Antrodia serialis (Rekkekjuke)
Antrodia sinuosa (Hvit tømmersopp)
Antrodiella semisupina (Blekkjuke)
Armillaria borealis (Skoghonningsopp)
Ascocoryne sarcoides (Søskenfiolbeger)
Auriscalpium vulgare (Konglepiggsopp)
Baeospora myosura (Konglemyldrehatt)
Bankera fuligineoalba (Lurvesøtpigg)
Basidioradulum radula (Tannsopp)
Biscogniauxia repanda (Rognekullsopp)
Boletopsis leucomelaena (Gråkjuke)
Boletus badius (Svartbrun rørsopp)
Boletus chrysenteron (Ruterørsopp)
Boletus edulis (Steinsopp)
Boletus luridiformis (Blodrørsopp)
Boletus pinophilus (Rødbrun steinsopp)
Boletus subtomentosus (Fløyelsrørsopp)
Boudiera areolata
Byssomerulius corium (Blek nettsopp)
Calocera cornea (Dverggaffel)
Calocera furcata (Grandverggaffel)
Calocera viscosa (Gullgaffel)
Calocybe fallax (Gyllenfagerhatt)
Calocybe gambosa (Vårfagerhatt)
Cantharellus aurora (Gul trompetkantarell)
Cantharellus cibarius (Kantarell)
Cantharellus tubaeformis (Traktkantarell)
Cerrena unicolor (Labyrintkjuke)
Chalciporus piperatus (Pepperrørsopp)
Cheilymenia fimicola
Chondrostereum purpureum (Sølvglanssopp)
Chroogomphus rutilus (Rabarbrasopp)
Climacocystis borealis (Vasskjuke)
Clitocybe sinopica (Maitraktsopp)
Collybia cirrhata (Snylteflathatt)
Collybia confluens (Klyngeflathatt)
Collybia cookei (Gulknollet flathatt)
Collybia dryophila (Blek flathatt)
Collybia maculata (Flekket flathatt)
Collybia peronata (Pepperflathatt)
Collybia tuberosa (Spissknollet flathatt)
Coltricia perennis (Sandkjuke)
Columnocystis abietina (Duggskinn)
Coniophora olivacea (Oliven tømmersopp)
Coniophora puteana (Kjellersopp)
Coprinus ephemeroides (Døgnblekksopp)
Coprinus plicatilis (Hjulblekksopp)
Coprinus pseudoradiatus
Coprobia granulata (Kumøkkbeger)
Coprotus luteus
Cortinarius albovariegatus
Cortinarius alboviolaceus (Lysfiolett slørsopp)
Cortinarius alnetorum (Hvitbeltet oreslørsopp)
Cortinarius anomalus (Bjørkeslørsopp)
Cortinarius armillatus (Rødbelteslørsopp)
Cortinarius balteatoalbus var. balteatoalbus
Cortinarius balteatus (Eikeslørsopp)
Cortinarius biformis (Liten glimmerslørsopp)
Cortinarius brunneus (Mørkbrun slørsopp)
Cortinarius camphoratus (Blåkjøtt bukkesopp)
Cortinarius claricolor (Klyngeslørsopp)
Cortinarius collinitus (Blåbelteslørsopp)
Cortinarius croceus (Sennepslørsopp)
Cortinarius cumatilis (Praktslørsopp)
Cortinarius cyanites (Rødnende slørsopp)
Cortinarius depressus (Lysskiveslørsopp)
Cortinarius diasemospermus
Cortinarius elegantior (Gyllenbrun slørsopp)
Cortinarius evernius (Blånende slørsopp)
Cortinarius fasciatus
Cortinarius flexipes (Pelargoniumslørsopp)
Cortinarius gentilis (Gulbelteslørsopp)
Cortinarius laniger (Ullringslørsopp)
Cortinarius limonius (Oransjeslørsopp)
Cortinarius mucosus (Sleipslørsopp)
Cortinarius multiformis (Moltegul slørsopp)
Cortinarius obtusus (Jodslørsopp)
Cortinarius paleaceus (Pelargonium slørsopp)
Cortinarius porphyropus (Lillaflekket slørsopp)
Cortinarius renidens (Glansslørsopp)
Cortinarius rubellus (Spiss giftslørsopp)
Cortinarius rubicundulus (Gulnende slørsopp)
Cortinarius saginus (Grankransslørsopp)
Cortinarius sanguineus (Blodrød kanelslørspp)
Cortinarius saniosus (Branngul slørsopp)
Cortinarius scaurus (Grønnskiveslørsopp)
Cortinarius sebaceus (Dråpeslørsopp)
Cortinarius semisanguineus (Rødskivekanelslørsopp)
Cortinarius solis-occasus
Cortinarius stillatitius (Honningslørsopp)
Cortinarius strobilaceus (Okerskjellet slørsopp)
Cortinarius subtortus (Oliven myrslørsopp)
Cortinarius traganus (Brunkjøtt bukkesopp)
Cortinarius uliginosus (Kopperslørsopp)
Cortinarius violaceus (Mørkfiolett slørsopp)
Creolophus cirrhatus (Børstepiggsopp)
Crepidotus mollis (Myk muslingsopp)
Crucibulum laeve (Vanlig brødkorg)
Cudonia circinans (Hjelmmorkel)
Cudonia confusa (Ensfarget hjelmmorkel)
Cystostereum murraii (Duftskinn)
Dacrymyces stillatus (Vanlig tåresopp)
Daldinia concentrica (Beltekullsopp)
Datronia mollis (Skorpekjuke)
Diatrype stigma (Svartskorpe)
Dichomitus campestris (Hasselkjuke)
Diplomitoporus lindbladii (Gråporekjuke)
Discina accumbens (Gulbrun flatmorkel)
Discina gigas (Blek sandmorkel)
Discina perlata (Rødbrun flatmorkel)
Elaphomyces muricatus (Vorteløpekule)
Encoelia fascicularis (Ospelærskål)
Encoelia furfuracea (Lærskål)
Entoloma caesiocinctum
Entoloma conferendum (Stjernesporet rødskivesopp)
Entoloma nidorosum (Lutrødskivesopp)
Entoloma nitidum (Koboltrødskivesopp)
Exidia cartilaginea (Bruskbevre)
Exidia glandulosa (Svartbevre)
Exobasidium vaccinii (Tyttebærklumpblad)
Fomes fomentarius (Knuskkjuke)
Fomitopsis pinicola (Rødrandkjuke)
Fomitopsis rosea (Rosenkjuke)
Galerina marginata (Flatklokkehatt)
Galerina paludosa (Myrklokkehatt)
Ganoderma lucidum (Lakk-kjuke)
Geastrum pectinatum (Skaftjordstjerne)
Geastrum quadrifidum (Styltejordstjerne)
Geoglossum sphagnophilum (Myrjordtunge)
Geoglossum starbeckii (Vanlig jordtunge)
Geoglossum umbratile (Brunsvart jordtunge)
Gerronema prescotii (Kalkmosehatt)
Gloeophyllum sepiarium (Vedmusling)
Gomphidius glutinosus (Vanlig sleipsopp)
Gomphidius roseus (Rosa sleipsopp)
Gomphus clavatus (Fiolgubbe)
Gymnopilus sapineus (Fregnebittersopp)
Gyrodon lividus (Orerørsopp)
Gyromitra esculenta (Sandmorkel)
Hapalopilus nidulans (Kanelkjuke)
Hebeloma bryogenes (Høy reddiksopp)
Hebeloma theobrominum (Rødbrun reddiksopp)
Heterobasidion annosum (Rotkjuke)
Hydnellum aurantiacum (Oransjebrunpigg)
Hydnellum caeruleum (Blåbrunpigg)
Hydnellum ferrugineum (Rustbrunpigg)
Hydnellum geogenium (Fagerbrunpigg)
Hydnellum mirabile (Børstebrunpigg)
Hydnellum peckii (Skarp rustbrunpigg)
Hydnellum scrobiculatum (Beltebrunpigg)
Hydnellum suaveolens (Duftbrunpigg)
Hydnum repandum (Blek piggsopp)
Hydnum rufescens (Rødgul piggsopp)
Hygrocybe coccineocrenata (Myrvokssopp)
Hygrocybe conica (Kjeglevokssopp)
Hygrocybe lepida (Kantarellvokssopp)
Hygrophorus agathosmus (Duftvokssopp)
Hygrophorus arbustivus
Hygrophorus camarophyllus (Sotvokssopp)
Hygrophorus discoideus (Gulbrun vokssopp)
Hygrophorus erubescens (Rødflekket vokssopp)
Hygrophorus karstenii (Gulskivevokssopp)
Hygrophorus olivaceoalbus (Olivenbrun vokssopp)
Hygrophorus piceae (Hvit granvokssopp)
Hymenochaete tabacina (Tobakkbroddsopp)
Hypholoma elongatum (Gul myrsvovelsopp)
Hypholoma ericaeum
Hypholoma marginatum (Kjeglesvovelsopp)
Hypholoma myosotis (Oliven svovelsopp)
Hypocrea pulvinata (Kjukepute)
Hypoxylon fuscum (Hasselkullsopp)
Hypoxylon multiforme (Bjørkekullsopp)
Inermisia aggregata (Oransje elgbeger)
Inocybe boltonii (Vrangtrevlesopp)
Inocybe bongardii (Dufttrevlesopp)
Inocybe calamistrata (Grønnfottrevlesopp)
Inocybe cervicolor (Hjortetrevlesopp)
Inocybe dulcamara (Gulbrun trevlesopp)
Inocybe geophylla (Silketrevlesopp)
Inocybe lacera (Sandtrevlesopp)
Inocybe languinosa (Skjelltrevelsopp)
Inocybe mixtilis (Liten knolltrevlesopp)
Inocybe napipes (Mørk trevlesopp)
Inocybe nitidiuscula (Rosastilket trevlesopp)
Inocybe praetervisa (Vanlig knolltrevlesopp)
Inocybe rimosa (Spiss trevlesopp)
Inocybe virgatula
Inonotus radiatus (Orekjuke)
Laccaria amethystina (Ametystsopp)
Laccaria laccata (Lakssopp)
Lactarius badiosanguineus (Svartrød riske)
Lactarius camphoratus (Duftriske)
Lactarius deliciosus (Furumatriske)
Lactarius deterrimus (Granmatriske)
Lactarius flexuosus (Bølgeriske)
Lactarius fuliginosus (Røykriske)
Lactarius glyciosmus (Kokosriske)
Lactarius helvus (Lakrisriske)
Lactarius hysginus (Fagerriske)
Lactarius lignyotus (Sotriske)
Lactarius mammosus (Mørk kokosriske)
Lactarius musteus (Fururiske)
Lactarius necator (Svartriske)
Lactarius obscuratus (Oliven oreriske)
Lactarius picinus (Bekriske)
Lactarius pubescens (Blek skjeggriske)
Lactarius repraesentaneus (Fiolett svovelriske)
Lactarius resimus (Blek svovelriske)
Lactarius rufus (Rødbrun pepperriske)
Lactarius scrobiculatus (Svovelriske)
Lactarius sphagneti (Torvmoseriske)
Lactarius spinosulus (Skjellriske)
Lactarius theiogallus (Gulmelksøtriske)
Lactarius torminosus (Skjeggriske)
Lactarius trivialis (Hulriske)
Lactarius tuomikoskii (Sumpsvovelriske)
Lactarius utilis (Blek hulriske)
Lactarius uvidus (Gråfiolett riske)
Lactarius vellereus (Lodden hvitriske)
Lactarius vietus (Gråriske)
Lactarius zonarioides (Granbelteriske)
Lasiobolus pilosus (Kransmøkkøye)
Leccinum aurantiacum (Ospeskrubb)
Leccinum niveum (Myrskrubb)
Leccinum rotundifoliae (Fjellskrubb)
Leccinum scabrum (Brunskrubb)
Leccinum variicolor (Svartskrubb)
Leccinum versipelle (Rødskrubb)
Leccinum vulpinum (Furuskrubb)
Lentinus conchatus (Stor lærhatt)
Leotia lubrica (Slimmorkel)
Leptoporus mollis (Kjøttkjuke)
Leucopaxillus candidus
Lycoperdon perlatum (Vorterøyksopp)
Lycoperdon pyryforme (Pærerøyksopp)
Lycoperdon umbrinum (Skogrøyksopp)
Lyophyllum anthracophilum (Bålgråhatt)
Lyophyllum decastes (Grå knippesopp)
Lyophyllum semitale (Liten sotgråhatt)
Marasmiellus ramealis (Greinseigsopp)
Marasmius androsaceus (Lyngseigsopp)
Marasmius chordalis (Bregneseigsopp)
Marasmius scorodonius (Løksopp)
Marasmius wettsteinii (Grannålseigsopp)
Megacollybia platyphylla (Tægesopp)
Microglossum viride (Grønntunge)
Micromphale perforans (Barnålsopp)
Mitrula paludosa (Sumpklubbemorkel)
Morchella esculenta (Rundmorkel)
Mycena flavoalba (Elfenbenhette)
Mycena galericulata (Rynkehette)
Mycena galopus (Melkehette)
Mycena haematopus (Blodhette)
Mycena laevigata (Bruskhette)
Mycena pearsoniana (Sumpreddikhette)
Mycena polygramma (Sølvhette)
Mycena pura (Reddikhette)
Mycena renati (Prydhette)
Mycena rorida (Slimhette)
Mycena rubromarginata (Rødkanthette)
Mycena sanguinolenta (Kantblodhette)
Mycena stipata (Knippeluthette)
Mycena viridimarginata (Olivenbrun luthette)
Myxarium nucleatum (Grynbevre)
Naucoria escharioides
Naucoria scolecina (Mørk orebrunhatt)
Nectria cinnabarina (Rødvorte)
Oligoporus caesius (Blåkjuke)
Oligoporus leucomallellus
Oligoporus subcaesius (Blek blåkjuke)
Oligoporus tephroleucus (Melkekjuke)
Oligoporus undosus
Ombrophila violacea
Omphalina hudsoniana (Lavnavlesopp)
Omphalina pyxidata (Brun navlesopp)
Omphalina sphagnicola (Myrnavlesopp)
Panellus mitis (Vinterlærhatt)
Paxillus atrotomentosus (Fløyelspluggsopp)
Paxillus filamentosus (Orepluggsopp)
Paxillus involutus (Pluggsopp)
Peckiella lateritia (Blek riskesnylter)
Peckiella luteovirens (Grønn riskesnylte)
Peniophora pithya (Tjærebarksopp)
Peniophora rufa (Vortebarksopp)
Peziza badia (Brun begersopp)
Peziza limnaea (Strandbegersopp)
Phaeocollybia cidaris (Meltopphatt)
Phaeolus schweinitzii (Gulrandkjuke)
Phaeomarasmius erinaceus (Skjellbrunhatt)
Phanerochaete sanguinea (Rødvedsopp)
Phanerochaete sordida
Phellinus chrysoloma (Granstokkjuke)
Phellinus ferrugineofuscus (Granrustkjuke)
Phellinus ferruginosus (Rustkjuke)
Phellinus igniarius (Ildkjuke)
Phellinus laevigatus (Valkkjuke)
Phellinus nigricans (Svart ildkjuke)
Phellinus nigrolimitatus (Svartsonekjuke)
Phellinus pini (Furustokkjuke)
Phellinus tremulae (Ospeildkjuke)
Phellinus viticola (Hyllekjuke)
Phellodon niger (Svart sølvpigg)
Phellodon tomentosus (Beltesølvpigg)
Phlebia centrifuga (Rynkeskinn)
Phlebia cretacea
Pholiota flammans (Svovelskjellsopp)
Pholiota lenta (Slimskjellsopp)
Pholiota mutabilis (Stubbeskjellsopp)
Piptoporus betulinus (Knivkjuke)
Pisolithus arhizus (Trollrøyksopp)
Pluteus atricapillus (Vanlig skjermsopp)
Pluteus tricuspidatus (Kantskjermsopp)
Polyporus ciliatus (Finporet vinterstilkjuke)
Polyporus melanopus (Svartstilkkjuke)
Polyporus tubaeformis (Trompetkjuke)
Pseudohydnum gelatinosum (Issvullsopp)
Pseudoplectania nigrella (Svart vårbeger)
Psilocybe coprophila (Møkkfleinsopp)
Psilocybe inquilina (Grasfleinsopp)
Ramaria flava (Gul korallsopp)
Ramaria obtusissima
Ramaria pallida (Lumsk korallsopp)
Ramaria stricta (Rank korallsopp)
Ramaria testaceoflava (Mørknende korallsopp)
Ramsbottomia asperior (Stibeger)
Rhizina undulata (Rotmorkel)
Rhizopogon obtextus (Gul ekornnøtt)
Rhizopogon rubescens (Vrangekornnøtt)
Rhizopogon vulgaris (Rødnende ekornnøtt)
Rhodocybe hirneola (Navlevæpnerhatt)
Rhodocybe nitellina (Oransjebrun væpnerhatt)
Rhytisma acerinum (Lønnetjæreflekk)
Rickenella fibula (Gul nålehatt)
Rozites caperata (Rimsopp)
Russula acrifolia (Skarp røykkremle)
Russula adusta (Røykkremle)
Russula aeruginea (Grønnkremle)
Russula anthracina (Kokskremle)
Russula aquosa (Sumpkremle)
Russula atrorubens (Svartrød kremle)
Russula atrorubens (Svartrød kremle)
Russula azurea (Drueblå kremle)
Russula betularum (Blek giftkremle)
Russula caerulea (Pukkelkremle)
Russula claroflava (Mild gulkremle)
Russula consobrina (Neslekremle)
Russula decolorans (Gulrød kremle)
Russula delica (Traktkremle)
Russula emetica (Giftkremle)
Russula foetens (Stankkremle)
Russula gracillima (Bjørketårekremle)
Russula helodes (Grånende lakkremle)
Russula heterophylla (Gaffelkremle)
Russula integra (Mandelkremle)
Russula mustelina (Røyskattkremle)
Russula nauseosa (Vrangkremle)
Russula nitida (Liten bjørkekremle)
Russula paludosa (Storkremle)
Russula puellaris (Frøkenkremle)
Russula queletii (Grantårekremle)
Russula rhodopoda (Lakkremle)
Russula sanguinea (Blodkremle)
Russula vesca (Nøttekremle)
Russula vinosa (Vinrød kremle)
Russula virescens (Rutekremle)
Russula xerampelina (Rød sildekremle)
Russula xerampelina coll. (Sildekremler)
Sarcodon glaucopus (Blåfotstorpigg)
Sarcodon imbricatus (Skjellpiggsopp)
Sarcodon leucopus (Glatt storpigg)
Sarcodon lundellii (Vrangstorpigg)
Sarcodon martioflavus (Ferskenstorpigg)
Sarcodon versipellis (Gulbrun storpigg)
Schizophyllum commune (Kløyvsopp)
Scutellina scutellata (Rødt kransøye)
Scytinostroma portentosum (Naftalinlærsopp)
Skeletocutis amorpha (Gullkjuke)
Skeletocutis biguttulata
Skeletocutis kuehneri
Skeletocutis subincarnata (Skigardkjuke)
Sparassis crispa (Blomkålsopp)
Stereum hirsutum (Ragglærsopp)
Stereum rugosum (Skorpelærsopp)
Stereum sanguiolentum (Toppråte)
Stereum subtomentosum (Viftelærsopp)
Strobilurus stephanocystis (Furukonglehatt)
Strobilurus tenacellus (Bitter konglehatt)
Stromantinia rapulum (Konvallbeger)
Stropharia semiglobata (Sitronkragesopp)
Suillus bovinus (Seig kusopp)
Suillus flavidus (Sumpkusopp)
Suillus granulatus (Ringløs smørsopp)
Suillus luteus (Smørsopp)
Suillus variegatus (Sandsopp)
Taphrina pini (Furuheksekost)
Thelepohora terrestris (Frynsesopp)
Trametes hirsuta (Raggkjuke)
Trametes ochracea (Beltekjuke)
Trametes pubescens (Fløyelskjuke)
Trichaptum abietinum (Fiolkjuke)
Trichaptum fuscoviolaceum (Tannet fiolkjuke)
Tricholoma aestuans (Bitter riddermusserong)
Tricholoma colossus (Kjempemusserong)
Tricholoma fucatum (Røykmusserong)
Tricholoma fulvum (Bjørkemusserong)
Tricholoma imbricatum (Finskjellet musserong)
Tricholoma inamoenum (Stankmusserong)
Tricholoma portensosum (Gråmusserong)
Tricholoma robustum (Kragemusserong)
Tricholoma sejunctum (Brungul musserong)
Tricholoma terreum (Grå jordmusserong)
Tricholoma virgatum (Gallemusserong)
Tricholomposis decora (Brungul stubbemusserong)
Tricholomposis rutilans (Rød stubbemusserong)
Trichophaea hybrida (Vanlig småfløyelsbeger)
Tubaria conspersa
Tylopilus felleus (Gallerørsopp)
Tyromyces chioneus (Glatt melkekjuke)
Vedlegg 2.
Artsliste Haurevanna, Kongsbergskogen
Albatrellus confluens (Franskbrødsopp)
Albatrellus ovinus(Fåresopp)
Amanita fulva (Brun ringløsfluesopp)
Amanita muscaria (Rød fluesopp)
Amanita novinupta
Amanita porphyria (Svartringfluesopp)
Amanita regalis (Brun fluesopp)
Amanita rubescens (Rødnende fluesopp)
Amanita virosa (Hvit fluesopp)
Antrodia sinuosa (Hvit tømmersopp)
Armillaria mellea (Ekte honningsopp)
Boletus badius (Svartbrun rørsopp)
Boletus edulis (Steinsopp)
Boletus pascuus (Ruterørsopp)
Boletus pinophilus (Rødbrun steinsopp)
Calocera viscosa (Gullgaffel)
Cantharellus aurora (Gul trompetkantarell)
Cantharellus cibarius (Kantarell)
Cantharellus tubaeformis (Traktkantarell)
Chroogomphus rutilus (Rabarbrasopp)
Clitopilus prunulus (Melsopp)
Collybia confluens (Klyngeflathatt)
Collybia cookei (Gulknollet flathatt)
Collybia dryophila (Blek flathatt)
Collybia tuberosa (Spissknollet flathatt)
Coltricia perennis (Sandkjuke)
Cortinarius alboviolaceus (Lysfiolett slørsopp)
Cortinarius biformis (Liten glimmerslørsopp)
Cortinarius brunneus (Mørkbrun slørsopp)
Cortinarius camphoratus (Blåkjøttbukkesopp)
Cortinarius claricolor (Klyngeslørsopp)
Cortinarius collinitus (Blåbelteslørsopp)
Cortinarius evernius (Lillastilket slørsopp)
Cortinarius flexipes (Pelargoniumslørsopp)
Cortinarius gentilis (Gulbelteslørsopp)
Cortinarius limonius (Oransjeslørsopp)
Cortinarius mucosus (Sleipslørsopp)
Cortinarius obtusus (Jodslørsopp)
Cortinarius rubellus (Spiss giftslørsopp)
Cortinarius rubicundulus (Gulnende slørsopp)
Cortinarius saginus (Grankransslørsopp)
Cortinarius sanguineus (Blodrød kanelslørsopp)
Cortinarius scaurus (Grønnskiveslørsopp)
Cortinarius subtortus (Oliven myrslørsopp)
Cortinarius traganus (Brunkjøttbukkesopp)
Cortinarius violaceus (Mørkfiolett slørsopp)
Cudonia confusa (Ensfarget hjelmmorkel)
Cystoderma amianthinum (Okergul grynhatt)
Daldinia concentrica (Beltekullsopp)
Diatrype stigma (Svartskorpe)
Entoloma nidorosum (Lutrødskivesopp)
Entoloma nitidum (Koboltrødskivesopp)
Fomes fomentarius (Knuskkjuke)
Fomitopsis pinicola (Rødrandkjuke)
Geoglossum glabrum (Myrjordtunge)
Geoglossum umbratile (Brunsvart jordtunge) DC
Gomphidius roseus (Rosa sleipsopp)
Gomphus clavatus (Fiolgubbe) DC
Hebeloma bryogenes (Høy reddiksopp)
Hydnellum aurantiacum (Oransjebrunpigg)
Hydnellum caeruleum (Blå brunpigg)
Hydnellum ferrugineum (Rustbrunpigg)
Hydnellum peckii (Skarp rustbrunpigg)
Hydnellum suaveolens (Duftbrunpigg)
Hydnum repandum (Blek piggsopp)
Hydnum rufescens (Rødgul piggsopp)
Hygrocybe lepida (Kantarellvokssopp)
Hygrophorus camarophyllus (Sotvokssopp)
Hygrophorus karstenii (Gulskivevokssopp) DC
Hygrophorus olivaceoalbus (Olivenbrun vokssopp)
Hygrophorus piceae (Hvit granvokssopp)
Hypholoma myosotis (Oliven svovelsopp)
Hypocrea pulvinata (Kjukeputesopp)
Inermisia aggregata (Oransje elgbeger)
Inocybe (TREVLESOPP-art)
Inocybe lacera (Sandtrevlesopp)
Inocybe lanuginosa (Skjelltrevlesopp)
Inocybe napipes (Mørk trevlesopp)
Inonotus radiatus (Orekjuke)
Laccaria amethystina (Ametystsopp)
Laccaria laccata (Vanlig lakssopp)
Lactarius camphoratus (Duftriske)
Lactarius deterrimus (Granmatriske)
Lactarius fuliginosus (Røykriske)
Lactarius glyciosmus (Kokosriske)
Lactarius helvus (Lakrisriske)
Lactarius hysginus (Fagerriske)
Lactarius musteus (Fururiske) R
Lactarius resimus (Blek svovelriske) R
Lactarius rufus (Rødbrun pepperriske)
Lactarius scrobiculatus (Svovelriske)
Lactarius thejogalus (Gulmelksøtriske)
Lactarius torminosus (Skjeggriske)
Lactarius trivialis (Hulriske)
Lactarius uvidus (Gråfiolett riske)
Lactarius vietus (Gråriske)
Lasiobolus pilosus (Kransmøkkøye)
Leccinum niveum (Myrskrubb)
Leccinum scabrum (Brunskrubb)
Leccinum variicolor (Svartskrubb)
Leccinum versipelle (Rødskrubb)
Leccinum vulpinum (Furuskrubb)
Lentinus conchatus (Stor lærhatt)
Leotia lubrica (Slimmorkel)
Lycoperdon pyriforme (Pærerøyksopp)
Marasmius androsaceus (Lyngseigsopp)
Micromphale perforans (Barnålsopp)
Mycena flavoalba (Elfenbenhette)
Mycena galericulata (Rynkehette)
Mycena galopus (Melkehette)
Mycena rorida (Slimhette)
Mycena rubromarginata (Rødkanthette)
Mycena viridimarginata (Olivenbrun luthette)
Mycenella (FRØKENHETTE-art)
Omphalina pyxidata (Brun navlesopp)
Peckiella luteovirens (Grønn riskesnylter)
Peziza badia (Brun begersopp)
Phaeomarasmius erinaceus(Skjellbrunhatt)
Phanerochaete sordida
Phellodon niger (Svartsølvpigg) DC
Phellodon tomentosus (Beltesølvpigg)
Piptoporus betulinus (Knivkjuke)
Psilocybe coprophila (Møkkfleinsopp)
Ramaria flava (Gul korallsopp)
Rhizina undulata (Rotmorkel)
Rhizopogon obtextus (Gul ekornnøtt)
Rhizopogon vulgaris (Rødnende ekornnøtt)
Rhodocybe hirneola (Navlevæpnerhatt) R
Rickenella fibula (Gul nålehatt)
Rozites caperatus (Rimsopp)
Russula adusta (Røykkremle)
Russula aeruginea (Grønnkremle)
Russula betularum (Blek giftkremle)
Russula claroflava (Mild gulkremle)
Russula coerulea (Pukkelkremle) R
Russula decolorans (Gulrød kremle)
Russula delica (Traktkremle)
Russula emetica (Giftkremle)
Russula nauseosa (Vrangkremle)
Russula nitida (Liten bjørkekremle)
Russula paludosa (Storkremle)
Russula puellaris (Frøkenkremle)
Russula queletii (Grantårekremle)
Russula vinosa (Vinrød kremle)
Russula xerampelina (Rød sildekremle)
Sarcodon imbricatus (Skjellstorpigg)
Scutellinia scutellata (Rødt kransøye)
Scytinostroma portentosum (Naftalinlærsopp)
Skeletocutis biguttulata
Stereum hirsutum (Ragglærsopp)
Stereum subtomentosum (Viftelærsopp)
Strobilurus tenacellus (Bitter konglehatt)
Stropharia semiglobata (Sitronkragesopp)
Suillus bovinus (Seig kusopp)
Suillus flavidus (Sumpkusopp)
Suillus luteus (Smørsopp)
Suillus variegatus (Sandsopp)
Thelephora terrestris (Frynsesopp)
Trametes hirsuta (Raggkjuke)
Trametes ochracea (Beltekjuke)
Tricholoma fucatum (Røykmusserong)
Tricholoma fulvum (Bjørkemusserong)
Tricholoma portentosum (Gråmusserong)
Tricholoma vaccinum (Skjeggmusserong)
Tricholomopsis rutilans (Rød stubbemusserong)
Trichophaea hybrida (Vanlig småfløyelsbeger)
Tylopilus felleus (Gallerørsopp)
Vedlegg 3.
Artsliste Lauarvann-området, Skrim
Albatrellus confluens (Franskbrødsopp)
Amanita fulva (Brun ringløsfluesopp)
Amanita porphyria (Svartringfluesopp)
Amanita rubescens (Rødnende fluesopp)
Amanita vaginata (Grå ringløsfluesopp)
Amylostereum laevigatum (Einerlærsopp)
Antrodia sinuosa (Hvit tømmersopp)
Bankera fuligineoalba (Lurvesøtpigg) R
Calocera viscosa (Gullgaffel)
Calocybe fallax (Gyllenfagerhatt)
Cantharellus cibarius (Kantarell)
Chalciporus piperatus (Pepperrørsopp)
Chroogomphus rutilus (Rabarbrasopp)
Clitocybe sinopica (Maitraktsopp)
Collybia cirrhata (Snylteflathatt)
Collybia confluens (Klyngeflathatt)
Collybia tuberosa (Spissknollet flathatt)
Coltricia perennis (Sandkjuke)
Coniophora olivacea (Oliven tømmersopp)
Coprinus pseudoradiatus
Coprotus luteus
Cortinarius albovariegatus
Cortinarius balteatoalbus var. balteatoalbus
Cortinarius balteatus (Eikeslørsopp)
Cortinarius brunneus var. brunneus
Cortinarius camphoratus (Blåkjøttbukkesopp)
Cortinarius claricolor (Klyngeslørsopp)
Cortinarius depressus (Lysskiveslørsopp)
Cortinarius limonius (Oransjeslørsopp)
Cortinarius rubellus (Spiss giftslørsopp)
Cortinarius rubicundulus (Gulnende slørsopp)
Cortinarius scaurus (Grønnskiveslørsopp)
Cortinarius solis-occasus
Cudonia confusa (Ensfarget hjelmmorkel)
Diatrype stigma (Svartskorpe)
Entoloma caesiocinctum (DC
Entoloma conferendum (Stjernesporet rødskivesopp)
Exobasidium vaccinii (Tyttebærklumpblad)
Fomes fomentarius (Knuskkjuke)
Fomitopsis pinicola (Rødrandkjuke)
Galerina (KLOKKEHATT-art)
Gerronema prescotii (Kalkmosehatt)
Gomphidius glutinosus (Sleipsopp)
Hydnellum geogenium (Fagerbrunpigg)
Hydnum repandum (Blek piggsopp)
Hydnum rufescens (Rødgul piggsopp)
Hygrophorus erubescens (Rødflekket vokssopp)
Hypholoma myosotis (Oliven svovelsopp)
Inocybe (TREVLESOPP-art)
Inocybe boltonii (Vrangtrevlesopp)
Inocybe dulcamara (Gulbrun trevlesopp)
Inocybe lanuginosa (Skjelltrevlesopp)
Inocybe napipes (Mørk trevlesopp)
Inocybe nitidiuscula (Rosastilket trevlesopp)
Inocybe praetervisa (Vanlig knolltrevlesopp)
Lactarius deliciosus (Furumatriske)
Lactarius repraesentaneus (Fiolett svovelriske)
Lactarius rufus (Rødbrun pepperriske)
Lactarius torminosus (Skjeggriske)
Lactarius trivialis (Hulriske)
Lasiobolus pilosus (Kransmøkkøye)
Leccinum scabrum (Brunskrubb)
Marasmius androsaceus (Lyngseigsopp)
Micromphale perforans (Barnålsopp)
Mycena flavoalba (Elfenbenhette)
Mycena galericulata(Rynkehette)
Mycena galopus (Melkehette)
Mycena haematopus (Blodhette)
Mycena pearsoniana (Sumpreddikhette) R
Mycena pura (Reddikhette)
Mycena rubromarginata (Rødkanthette)
Paxillus atrotomentosus (Fløyelspluggsopp)
Paxillus filamentosus (Orepluggsopp)
Peckiella lateritia (Blek riskesnylter)
Phaeomarasmius erinaceus (Skjellbrunhatt)
Phellinus nigricans (Svart ildkjuke)
Phellinus viticola (Hyllekjuke)
Phellodon tomentosus (Beltesølvpigg)
Piptoporus betulinus (Knivkjuke)
Polyporus ciliatus (Finporet vinterstilkkjuke)
Psilocybe coprophila (Møkkfleinsopp)
Rhizopogon obtextus (Gul ekornnøtt)
Rhizopogon rubescens (Vrangekornnøtt)
Russula aeruginea (Grønnkremle)
Russula anthracina (Kokskremle) R
Russula claroflava (Mild gulkremle)
Russula gracillima (Bjørketårekremle)
Russula helodes (Grånende lakkremle) R
Russula queletii (Grantårekremle)
Sarcodon leucopus (Glatt storpigg) DC
Stereum sanguinolentum (Toppråtesopp)
Strobilurus tenacellus (Bitter konglehatt)
Stropharia semiglobata (Sitronkragesopp)
Trichaptum fuscoviolaceum (Tannet fiolkjuke)
Tricholoma terreum (Grå jordmusserong)
Tubaria conspersa
Tyromyces chioneus (Glatt melkekjuke)
Vedlegg 4
Artsliste Jondalselva ved Bromyr
Albatrellus confluens (Franskbrødsopp)
Amanita porphyria (Svartringfluesopp)
Amanita regalis (Brun fluesopp)
Amanita rubescens (Rødnende fluesopp)
Ascocoryne sarcoides (Søskenfiolbeger)
Boletus edulis (Steinsopp)
Boudiera areolata
Cerrena unicolor (Labyrintkjuke)
Chondrostereum purpureum (Sølvglanssopp)
Collybia dryophila (Blek flathatt)
Collybia tuberosa (Spissknollet flathatt)
Columnocystis abietina (Duggskinn)
Cortinarius anomalus (Bjørkeslørsopp)
Cortinarius brunneus (Mørkbrun slørsopp)
Cortinarius collinitus (Blåbelteslørsopp)
Cortinarius flexipes (Pelargoniumslørsopp)
Cortinarius limonius (Oransjeslørsopp)
Cortinarius rubellus (Spiss giftslørsopp)
Cortinarius scaurus (Grønnskiveslørsopp)
Dacrymyces stillatus (Vanlig tåresopp)
Exobasidium vaccinii (Tyttebærklumpblad)
Fomes fomentarius (Knuskkjuke)
Fomitopsis pinicola (Rødrandkjuke)
Galerina marginata (Flatklokkehatt)
Galerina paludosa (Myrklokkehatt)
Gloeophyllum sepiarium (Vedmusling)
Gymnopilus sapineus (Fregnebittersopp)
Hygrophorus olivaceoalbus (Olivenbrun vokssopp)
Hypholoma elongatum (Gul myrsvovelsopp)
Hypholoma myosotis (Oliven svovelsopp)
Hypoxylon multiforme (Bjørkekullsopp)
Laccaria laccata (Vanlig lakssopp)
Lactarius glyciosmus (Kokosriske)
Lactarius rufus (Rødbrun pepperriske)
Lactarius sphagneti (Torvmoseriske)
Lactarius trivialis (Hulriske)
Lasiobolus pilosus (Kransmøkkøye)
Marasmiellus ramealis (Greinseigsopp)
Micromphale perforans (Barnålsopp)
Mycena laevigata (Bruskhette)
Oligoporus leucomallellus
Ombrophila violacea
Peziza badia (Brun begersopp)
Pholiota lenta (Slimskjellsopp)
Piptoporus betulinus (Knivkjuke)
Ramsbottomia asperior (Stibeger)
Rickenella fibula (Gul nålehatt)
Rozites caperatus (Rimsopp)
Russula aeruginea (Grønnkremle)
Russula consobrina (Neslekremle)
Russula decolorans (Gulrød kremle)
Russula emetica (Giftkremle)
Russula nauseosa (Vrangkremle)
Russula paludosa (Storkremle)
Russula queletii (Grantårekremle)
Skeletocutis kuehneri
Stereum sanguinolentum (Toppråtesopp)
Trametes hirsuta (Raggkjuke)
Trametes ochracea (Beltekjuke)
Trichaptum abietinum (Fiolkjuke)
Trichophaea hybrida (Vanlig småfløyelsbeger)
Vedlegg 5
Artsliste Ulebergåsen naturreservat
Albatrellus confluens (Franskbrødsopp)
Albatrellus ovinus (Fåresopp)
Amanita porphyria (Svartringfluesopp)
Amphinema byssoides (Kratersopp)
Amylostereum chailletii (Granlærsopp)
Antrodia serialis (Rekkekjuke)
Biscogniauxia repanda (Rognekullsopp)
Calocera viscosa (Gullgaffel)
Cantharellus aurora (Gul trompetkantarell)
Cerrena unicolor (Labyrintkjuke)
Chroogomphus rutilus (Rabarbrasopp)
Cortinarius brunneus (Mørkbrun slørsopp)
Cortinarius diasemospermus
Cortinarius fasciatus
Cortinarius limonius (Oransjeslørsopp)
Cortinarius rubellus (Spiss giftslørsopp)
Cortinarius rubicundulus (Gulnende slørsopp)
Cortinarius stillatitius (Honningslørsopp)
Cortinarius subtortus (Oliven myrslørsopp)
Cystostereum murraii(Duftskinn) DC
Dacrymyces stillatus (Vanlig tåresopp)
Diplomitoporus lindbladii(Gråporekjuke)
Exobasidium vaccinii (Tyttebærklumpblad)
Fomes fomentarius (Knuskkjuke)
Fomitopsis pinicola (Rødrandkjuke)
Fomitopsis rosea (Rosenkjuke) DC
Galerina paludosa (Myrklokkehatt)
Geoglossum sphagnophilum (Myrjordtunge)
Gloeophyllum sepiarium (Vedmusling)
Gomphidius glutinosus (Sleipsopp)
Hebeloma theobrominum (Rødbrun reddiksopp)
Heterobasidion annosum (Rotkjuke)
Hydnellum peckii (Skarp rustbrunpigg)
Hydnellum suaveolens (Duftbrunpigg)
Hydnum rufescens (Rødgul piggsopp)
Hygrocybe coccineocrenata (Myrvokssopp)
Hygrophorus piceae (Hvit granvokssopp)
Hygrophorus secretanii (Rødnende vokssopp)
Inocybe boltonii (Vrangtrevlesopp)
Inocybe bongardii (Dufttrevlesopp)
Inocybe calamistrata (Grønnfottrevlesopp)
Inocybe nitidiuscula (Rosastilket trevlesopp)
Inocybe rimosa (Spiss trevlesopp)
Laccaria laccata (Vanlig lakssopp)
Lactarius badiosanguineus (Svartrød riske)
Lactarius deterrimus (Granmatriske)
Lactarius scrobiculatus (Svovelriske)
Lactarius spinosulus (Skjellriske)
Lactarius thejogalus (Gulmelksøtriske)
Lycoperdon pyriforme (Pærerøyksopp)
Lyophyllum decastes (Grå knippesopp)
Marasmius androsaceus (Lyngseigsopp)
Marasmius wettsteinii (Grannålseigsopp)
Mycena flavoalba (Elfenbenhette)
Mycena galopus (Melkehette)
Mycena laevigata (Bruskhette)
Mycena rubromarginata (Rødkanthette)
Mycena sanguinolenta (Kantblodhette)
Mycena stipata (Knippeluthette)
Omphalina sphagnicola (Myrnavlesopp)
Paxillus atrotomentosus (Fløyelspluggsopp)
Peckiella lateritia (Blek riskesnylter)
Phellinus ferrugineofuscus (Granrustkjuke) DC
Phellinus igniarius (Ildkjuke)
Phellinus laevigatus (Valkkjuke)
Phellinus tremulae (Ospeildkjuke)
Phlebia centrifuga (Rynkeskinn) DC
Piptoporus betulinus (Knivkjuke)
Psilocybe inquilina (Grasfleinsopp)
Ramaria flava (Gul korallsopp)
Russula acrifolia (Skarp røykkremle)
Russula aeruginea (Grønnkremle)
Russula emetica (Giftkremle)
Russula heterophylla (Gaffelkremle)
Russula nauseosa (Vrangkremle)
Russula paludosa (Storkremle)
Russula queletii (Grantårekremle)
Russula rhodopoda (Lakkremle)
Russula vinosa(Vinrød kremle)
Russula xerampelina (Rød sildekremle)
Sarcodon martioflavus(Ferskenstorpigg) DC
Sarcodon versipellis (Gulbrun storpigg) DC
Scutellinia scutellata (Rødt kransøye)
Skeletocutis amorpha (Gullkjuke)
Stereum rugosum (Skorpelærsopp)
Stereum subtomentosum (Viftelærsopp)
Strobilurus stephanocystis (Furukonglehatt)
Suillus variegatus (Sandsopp)
Trametes hirsuta (Raggkjuke)
Trichaptum abietinum (Fiolkjuke)
Tricholoma inamoenum (Stankmusserong)
Vedlegg 6
Deltakerliste fra fagkurset
Roy Kristiansen, 1650 Sellebakk
Lisa Winter, 1850 Mysen
Maria Nunez, 1400 Ski
Gro Gulden, 1430 Ås
Volkmar Timmermann, 1430 Ås
Hans Myhre, 2350 Nes på Hedmark
Tor Erik Brandrud, 2740 Roa
Ivar Sørensen, 3055 Krokstadelva
Per Marstad, 3122 Tønsberg
Synnøve Aasrum, 3250 Larvik
Berit Krømer, 3320 Vestfossen
Even W. Hanssen, 3624 Lyngdal i Numedal
Tore Torjesen, 4621 Kristiansund
Tove H. Dahl, 4824 Bjorbekk
Inger Lise Fonneland, 4870 Fevik
Rodham Tullos, New Jersey, USA