I likhet med våre naboer, svenskene, og mange andre land i Europa er vi nå igang med et eget kartleggingsprosjekt for sopp i Norge. I prinsippet er det ikke noe nytt at vi kartlegger soppartenes forekomst i Norge, det har vært en del av fagmykolgenes oppgaver så lenge vi har hatt slike i landet. Men hva én fagmann eller to kan nå over, det monner så lite når oppgaven er å skaffe seg oversikt over minst 10 000 forskjellige sopparter vi må formode finnes i Norge. I følge en liste utarbeidet av Jon-Otto Aarnæs over alle sopparter som har vært angitt for Norge (dvs. registrert i litteraturen) kjenner vi idag ca 7800 forskjellige arter. Men mange soppgrupper er dårlig, eller overhodet ikke, undersøkt her i landet, fordi vi mangler spesialister.

Prosjektet som starter i 1995 finansieres av Direktoratet for Naturforvaltning (DN). Hvor lenge det får fortsette er til en viss grad avhengig av vår innsats. Prosjektet har én person lønnet over sysselsettingsmidler som daglig leder, Volkmar Timmermann. Volkmar har hovedfagsoppgave i sopp fra Universitetet i Oslo, med mykorrhiza som spesialitet. Han skal være den personen som sørger for at alle opplysninger som kommer inn fra medarbeiderne i landets forskjellige regioner blir lagt inn i prosjektets database og ut igjen bl. a. som utbredelseskarter. Volkmar skal også forsyne dere med informasjon om prosjektet, og gi dere tilbakemeldinger om hvordan prosjektet skrider fram.

Prosjektets har to store målsettinger, og kan forhåpentligvis gi en rekke gevinster i tillegg. De to er å skaffe

Som svar på den første oppgaven tar vi sikte på å produsere utbredelseskart. Slike kart har stor soppgeografisk og soppsystematisk betydning, bl.a. fordi de kan danne grunnlag for hypoteser om hvilke faktorer som bestemmer en arts forekomst, og forståelse av de enkelte artenes egenskaper. Jo mer data som anføres om miljøet i tillegg til de rent geografiske, jo mer grunnlag vil det gi for videre forskning.

Som svar på den andre utfordringen regner vi med å produsere artslister som viser hvilke arter som forekommer i bestemte områder. Det er slike data naturforvaltningen har behov for når det skal gjøres inngrep i naturen eller det er snakk om å verne områder. For dette siktemålet er det viktig at alle registreringer som gjøres har så nøyaktig stedsangivelse som mulig. Nær tettbebyggelser kan det ofte være små landområder (rester av tidligere utstrakte områder) med helt spesielle naturkvaliteter, som er sterkt utsatt for inngrep og som bør vernes. Som resultat av prosjektet bør lister over sopparter kunne frembringes for slike steder. Hvordan data bør stedfestes vil være et av temaene for et helgeseminar som vil bli holdt 10-11 juni (se under).

10 000 sopparter er mer enn vi makter å forholde oss til i dette prosjektet. Begrenses prosjektet til bare å omfatte "storsopper", slik vi har gjort, er det fremdeles uoverkommelig (ca 3400 arter). Det mangler først og fremst kunnskap på alle plan, samt tid og ressurser. Prosjektet er i så måte å anse som et forprosjekt til hvordan en permanent kartlegging av sopp bør gjennomføres på lang sikt i Norge. Prosjektledelsen har i denne situasjonen valgt å fokusere kartleggingen på et lite sett av arter. Utvalget er gjort på grunnlag av en del kriterier, men det kan sikkert fortone seg svært tilfeldig. De viktigste kriteriene har vært:

Ialt ca 200 arter blir utvalgt for prosjektet. En artsliste med enkelte kommentarer vil bli distribuert til alle medarbeidere med det første. På litt sikt vil vi prøve å utgi "faktablad" om disse artene. I tillegg ønsker vi opplysninger om alle arter som står på den såkalte "Rødlista". Dette er en liste over sopparter som av forskjellige grunner anses som truete eller sårbare i Norge. Slike arter (i alt ca 750) vil dere formodentlig sjelden finne. "Rødlista" vil bli tilsendt alle deltagerne.

I tillegg anses det som meget nyttig om det i regi av prosjektet også registreres opplysninger om andre sopparter enn de 200 og dem som er på "Rødlista". Slik informasjon vil bli lagt inn i den sentrale databasen for prosjektet på Botanisk museum i Oslo, og vil komme til nytte i andre sammenhenger enn for kartene vi skal produsere i denne omgang.

Vi har valgt en organiseringsform for prosjektet vi håper kan fungere. Ved siden av en "daglig leder" i Oslo, har vi "regionsansvarlige" i de fleste deler av landet. Dette er personer som har gode soppkunnskaper og som har påtatt seg den jobb det kommer til å være å finne fram til, informere, veilede og inspirere lokale medarbeidere til å gå ut i marken og samle data (og sopp). De regionsansvarlige vil også være ansvarlige for å samle inn data fra lokalfolket og formidle dem samlet til Oslo. Liste over de forskjellige regionsansvarlige vil bli tilsendt så snart den er klar. Dette brevet er sendt til alle dem som hittil har påtatt seg oppgaven å være regionsansvarlige, eller kan tenke seg å bli (forløpig ca 25 personer).

Prosjektet har et styre som består av:

Som nevnt skal vi arrangere et helgeseminar 10-11 juni hvor bl.a. målsettingen med kartleggingen vil bli belyst og metoder og arbeidsoppgaver skal diskuteres. Vi håper alle de regionsansvarlige kan delta.

Har dere spørsmål, ta kontakt med Volkmar Timmermann på Botanisk museum i Oslo, tlf. 22 85 16 17 eller 22 85 16 08.

Med vennlig hilsen

Gro Gulden, leder for prosjektstyret
Volkmar Timmermann, daglig leder