KARTLEGGING AV STORSOPPER I NORGE
FAKTAARK: GULLBITTERSOPP (Gymnopilus junonius (Fr. : Fr.) P. D. Orton)
Synonym: G. spectabilis (Weinm. : Fr.) A. H. Sm.
Skrevet av Gro Gulden
Norsk forekomst: Tilhører Kystelementet; forekommer fra nemoralen til boreonemoralen.
Global forekomst: Kosmopolittisk; temperert.
Norsk utbredelse: Arten har en klar kystutbredelse som strekker seg fra Halden i øst til Surnadal i nordvest. Funnet i Surnadal på Møre representerer en hittil klar nordgrense i Europa (1). Bare kjent fra lavlandslokaliteter.
Global utbredelse:Vidt utbredt i Europa, fra det sørlige Fennoskandia til Middelhavsregionen (med Nord-Afrika (2)) og fra de Britiske øyer og østover (3, 4). I Fennoskandia fins den spredt nordover langs Atlanterhavskysten med nordgrense på Møre (ca 63 º N)(1), mens den stopper mye lenger syd i Sverige og Finland (3).
I Asia er den kjent i alle sovjetiske territorier, bortsett fra de arktiske og i Sentral-Asia, helt til Vladivostok i øst. Den vokser også i Korea og Japan (5). I Nord-Amerika er den vidt utbredt tvers over kontinentet i Canada og U. S. A (6). Arten også vidt utbredt på den sørlige halvkule, f.eks. i Sør-Afrika (7), i Sør-Amerika (8) og i Australia (9).
Økologi: Vokser hovedsakelig på og ved foten av stubber av løvtrær, men kan også forekomme på barved. I blant vokser den på levende trær. Hos oss er den oftest rapportert fra bøk (8 ganger), men også fra bjørk, eik, lind, rogn, asal, hagtorn, pære og furu.
Sesong og forekomst: Funnene er gjort i perioden august til oktober, med hovedtyngden i september (58% av funnene). Tidligste funn er gjort 6 august, det seneste 29 oktober (*).
Merknad: Arten er oppført på rødlisten i Norge som hensynskrevende, V+ (10).
Referanser:
1. Gulden, G., Sivertsen, S. & Timmermann, V. 1996. Kartleggingsprosjektet i soppgeografisk sammenheng. - Blekksoppen 68: 17-37.
2. Malençon, G. & Bertault, R. 1970. Flore des champignons superieurs du Maroc, vol. 1. - Rabat.
3. Ryman, S. & Holmåsen, I. 1984. Svampar. En Fälthandbok. - Interpublishing, Stockholm. ISBN 91-86448-06-4.
4. Courtecuisse, R. 1994. Les champignons de France. - Eclectis, ISBN 2-908975-19
5. Wasser, S. P. 1990. Planta non vasculares, Fungi et Bryopsida orientis extremi Sovietici. Fungi, vol. 1.
6. Hesler, L. R. 1969. North American species of Gymnopilus. - Mycologia Memoir no 3. New York & London.
7. Westhuizen, G. C. A. & Eiker, A. 1996. Field Guide Mushrooms of Southern Africa. - Cape Town 1996 (2. ed.).
8. Singer, R. 1969. Mycoflora australis. - Beih. Nova Hedwigia 29.
9. May, T. W. & Wood, A. E. 1997. Fungi of Australia. Vol. 2A. Catalogue and Bibliography of Australian Macrofungi. 1. Basidiomycota p.p. - Camberra.
10. Bendiksen, E., Brandrud, T.E., Høiland, K. & Jordal, J.B. 1998. Truete og sårbare sopparter i Norge; en kommentert rødliste. - Fungiflora, Oslo.
Last update: 13.03.1998 (Volkmar Timmermann)
MAPPING OF MACROMYCETES IN NORWAY
FACT SHEET: Gymnopilus junonius (Fr. : Fr.) P. D. Orton
Synonym: G. spectabilis (Weinm. : Fr.) A. H. Sm.
written by Gro Gulden
Description: Cap 5-15 cm, remaining convex with incurved margin for a long time, margin with ± veil remnants, dry, matt, brightly yellow brown with darker, rusty brown, radial fibrils. Gills emarginate-adnate, close, yellowish then brown. Stipe 5-15 cm tall, 1-3 cm thick, ± inflated and attenuated at base, with prominent ring, fibrillose below ring, yellow to yellow brown. Flesh firm, yellow, tasting bitter. Spores 8-10 x 4.5-6 m m, ellipsoid, brown, warted. Growing clustered on dead wood.
Norwegian range: Belongs to the Coastal element; occurs in nemoral to boreonemoral vegetation regions.
Global range: Cosmopolite, temperate.
Distribution: Widely distributed in Europe from Central Fennoscandia to the Mediterranean (with North-Africa (1)), and from the British Isles eastwards (2); up to ? m in Central Europe. In Fennoscandia it has a northern limit running from the north-western outpost Surnadal, on the South Norwegian west coast, at 63º N, and south-eastwards to southernmost Finland (3, 4).
The distribution extends eastwards across the Asian continent to Vladivostoc in Russia, and to Korea and Japan (5). In North America it occurs across the continent in Canada and U. S. A. (6). The species is also widely distributed in the Southern Hemisphere, e.g. in southern Africa, in South America and in Australia (7, 8,9).
Ecology: Grows on rotting stumps and logs, and at base of living trees, mainly hardwoods in Europe. In Norway found a few times also on conifers (3). It favours conifers in western North America, hardwoods in eastern North America (6).
Season (Norway): Records are from August through most of October, with 58% of the records from September (*).
References:
1. Malençon, G. & Bertault, R. 1970. Flore des champignons superieurs du Maroc, vol. 1. - Rabat.
2. Courtecuisse, R. 1994. Les champignons de France. - Eclectis, ISBN 2-908975-19
3. Gulden, G., Sivertsen, S. & Timmermann, V. 1996. Kartleggingsprosjektet i soppgeografisk sammenheng. - Blekksoppen 68: 17-37.
4. Ryman, S. & Holmåsen, I. 1984. Svampar. En Fälthandbok. - Interpublishing, Stockholm. ISBN 91-86448-06-4.
5. Wasser, S. P. 1990. Planta non vasculares, Fungi et Bryopsida orientis extremi Sovietici. Fungi, vol. 1. Basidiomycetes. - Nauka, Leningrad.
6. Hesler, L. R. 1969. North American species of Gymnopilus. - Mycologia Memoir no 3. New York & London.
7. Westhuizen, G. C. A. & Eiker, A. 1996. Field Guide Mushrooms of Southern Africa. - Cape Town 1996 (2. ed.).
8. Singer, R. 1969. Mycoflora australis. - Beih. Nova Hedwigia 29.
9. May, T. W. & Wood, A. E. 1997. Fungi of Australia. Vol. 2A. Catalogue and Bibliography of Australian Macrofungi. 1. Basidiomycota p.p. - Camberra.
Last update: 13.03.1998 (Volkmar Timmermann)
