KARTLEGGING AV STORSOPPER I NORGE
FAKTAARK: AMETYSTSOPP (Laccaria amethystina (Huds.) Murrill)
Skrevet av Gro Gulden
Norsk forekomst: Tilhører kystelementet; forekommer fra nemoralen til mellomborealen.
Global forekomst: Eurasisk, Amfi-Atlantisk, bipolar; temperert - boreal.
Norsk utbredelse: Strekker seg i et noenlunde sammenhengende, smalt belte langs kysten til Steigen og Hamarøy i Nordland, ca 68º N. Dertil kommer en registrering i Alta i Finnmark (ca 70º N) fra 1995, som utgjør en klar nordgrense for arten i Europa. På Østlandet er nordligste funn i Lunner i Oppland (også eneste funn i Oppland). I Buskerud er ametystsopp bare funnet seks ganger (så langt nord som tilRingerike), og det er ingen funn fra Hedmark. Fra Sørlandet og østover vokser ametystsoppen i de nemorale og boreonemorale vegetasjonsregionene og synes ikke å gå inn i de boreale regionene. Langs Vestlandskysten og nordover til Nordland finner vi den helt til den sørborale regionen, mens den i Finnmark opptrer i mellomborealen (1).
Global utbredelse: Arten er vidt utbredt i Europa (2), både i lavlandet og i høyereliggende deler. Favre (3) referer til funn i subalpine områder i Sveits. Utbredelsen strekker seg i det minste sydover til Nord-Afrika (2). Arten har formodentlig en nordgrense i Fennoskandia som strekker seg sørøstover fra Alta til det sørlige Finland (4).
I Asia forekommer den i det minste i India (5) og Japan (6). I Nord-Amerika har arten en østlig utbredelse i Canada of U.S.A. Den vokser også i Mellom-Amerika og det nordlige Syd-Amerika (7), dessuten i Australia (8).
Økologi: Arten vokser i humusrik jord og strø. Sør i landet er den meget vanlig i de tempererte edellauvskogene med eik, bøk, hassel osv. Der opptrer den også ganske ofte i gran- og granblandskog og den går også inn i eike-furublandskog. I Trøndelag og nordover er den flere ganger rapportert fra ren blåbærgranskog. Flere funn nordover er fra ospe- og bjørkeskog og fra granplantefelt. Det nordligste funnet er fra bjørkeskog. Saprofytt på råhumus og strø.
Sesong: Sesongen er relativt sen, med hovedforekomster i september (52%) og oktober (34%). Tre funn er gjort i juni/juli, med tidligste dato 30 juni; seneste funn er fra 10 november (*).
Referanser:
1. Gulden, G. & Timmermann, V. 1997. Utbredelsen av storsopper i Norge. II. Kartleggingsartene i pulje 2 og 3 - skivesoppene. - Blekksoppen.
2. Courtecuisse, R. 1994. Les champignons de France. - Eclectis.
3. Favre, J. 1960. Catalogue descriptif des champignons supérieurs de la zone subalpine du Parc National Suiss. - Ergebn. wiss. Untersuch. schweizerischen Nat.parks, vol. 6 (n.F.) nr. 42.
4. Ryman, S. &Holmåsen, I. 1984. Svampar: En fälthandbok. - Interpublishing, Stockholm. ISBN 91-86448-06-4.
5. Vellinga, E. 1986. Some species of Laccaria from India. - Sydowia 39: 224-229.
6. Imazeki, R., Otani, Y. & Hongo, T. 1988. Fungi of Japan. - Tokyo.
7. Mueller, G. M. 1991. The Swedish taxa of Laccaria (Tricholomataceae) with notes on their distribution. - Nord. J. Bot. 10:665-680.
. May, T. W. & Wood, A. E. 1997. Fungi of Australia. Vol. 2A. Catalogue and Bibliography of Australian Macrofungi. 1. Basidiomycota p.p. - Camberra.
Last update: 13.03.1998 (Volkmar Timmermann)
MAPPING OF MACROMYCETES IN NORWAY
FACT SHEET: Laccaria amethystina (Huds.) Murrill
written by Gro Gulden
Description: Cap 2-6 cm, convex to centrally depressed, smooth to minutely scurfy, dry, moist deep violet (amethyst), drying to almost white. Gills adnate to slightly decurrent, subdistant, somewhat waxy, violet. Stipe 4-10 cm tall, 0.4-0.8 cm thick, fibrillose, violet. Spores 8-11 m m, globose, spiny, hyaline.
Norwegian range: Belongs to the Coastal element; occurs in nemoral to middle boreal vegetation regions.
Global range: Eurasian, Amphi-Atlantic, bipolar; temperate - boreal.
Distribution: Widely distributed in Europe, from northernmost Fennoscandia to the Mediterranean (1, 2). In Fennoscandia, however, the distribution is restricted mainly to the southern parts (3), but it extends along the western coast of Norway, as far as to Finmark (Alta, 70 º N). It is a common species in the European lowlands, from the British Isles and eastwards, apparently across the Asian continent (4, 5). It is recorded from the subalpine zone in the Alps (6). There are no records from sites beyond the timberline. The distribution extends southwards to northern Africa (1). In North America, L. amethystina is restricted to eastern parts, occurring in both Canada and the U. S., and it extends southwards to northern South America (7). It also occurs in Australia (8).
Ecology: Saprophyte on rotting litter and humus-rich soil in hardwood and coniferous forests.
Season (Norway): The main season is relatively late, with the majority of the finds in September (52%) and October (34%). Only three finds are from June/July, with the earliest date 30 June. Latest recorded 10 November (*).
References:
1. Courtecuisse, R. 1994. Les champignons de France. - Eclectis.
2. Gulden, G. & Timmermann, V. 1997. Utbredelsen av storsopper i Norge. II. Kartleggingsartene i pulje 2 og 3 - skivesoppene. - Blekksoppen.
3. Ryman, S. &Holmåsen, I. 1984. Svampar: En fälthandbok. - Interpublishing, Stockholm. ISBN 91-86448-06-4.
4. Vellinga, E. 1986. Some species of Laccaria from India. - Sydowia 39: 224-229.
5. Imazeki, R., Otani, Y. & Hongo, T. 1988. Fungi of Japan. - Tokyo.
6. Favre, J. 1960. Catalogue descriptif des champignons supérieurs de la zone subalpine du Parc National Suiss. - Ergebn. wiss. Untersuch. schweizerischen Nat.parks, vol. 6 (n.F.) nr. 42.
7. Mueller, G. M. 1992. Systematics of Laccaria (Agaricales) in the continental United States and Canada, with discussions on extralimital taxa and descriptions of extant types. - Fieldiana Bot. New Series No. 30, 158 pp.
8. May, T. W. & Wood, A. E. 1997. Fungi of Australia. Vol. 2A. Catalogue and Bibliography of Australian Macrofungi. 1. Basidiomycota p.p. - Camberra.
Last update: 13.03.1998 (Volkmar Timmermann)
