KARTLEGGING AV STORSOPPER I NORGE
FAKTAARK: SVARTBRUN RØRSOPP (Boletus badius (Fr.) Fr.)
skrevet av Gro Gulden
Norsk forekomst: Tilhører kystelementet; forekommer fra nemoralen til mellomborealen.
Global forekomst: Eurasisk, Amfi-Atlantisk, temperert - boreal.
Norsk utbredelse: Vokser fra Gjøvik-, Hamar- og Elverumtraktene østafjells, videre langs Sør- og Vestlandskysten og nordover til Leka i Nord-Trøndelag, med hittil kjente nordgrense like syd for grensen til Nordland fylke. Arten er trolig minst like vanlig på Vestlandet som på Østlandet. Fra Trøndelag og nordover forekommer den bare spredt i kyststrøkene (1). Registrert opp til 530 m i Aust-Agder (Evje og Hornnes) og 170 m i Nord-Trøndelag (Stjørdal)
Global utbredelse: Arten er vidt utbredt i Europa, fra Midt-Fennoskandia til Middelhavsregionen og fra Atlanterhavskysten og østover; vokser hovedsakelig i lavlandsområdeder (2). I Fennoskandia strekker utbredelsen seg nordover langs Atlanterhavskysten og Bottenvikens kyster, med en nordgrense i Europa ved ca 65º N, i Norge (2, 3, 4, 1).
Utbredelsen østover i Asia strekker seg trolig over hele kontinentet (lite informasjon). Den forekommer i Japan (5). I Nord-Amerika er den østlig, med forekomster i Canada og U.S.A. (6, 7).
Økologi: Arten vokser i barskog og løvskog av mange slag, i Norge er f. eks. granskog, furuskog, bjørkeskog, bøkeskog og blandingsskog ofte angitt. Den er funnet i fattige skogstyper så vel som i rikere ("urterik granskog" og "beitet bakke med hassel, bjørk og rogn"). Arten er angitt fra gammel skog men også flere ganger fra plantet skog, både ung og gammel av gran, furu og bøk. Svartbrun rørsopp danner ektomykorrhiza både med bar- og løvtrær (8). Fruktlegemer opptrer også på godt råtne stubber o.l., noe som ikke er uforenelig med ektotroft levesett. Nordamerikanske undersøkelser av mykorrhizasopper på råtnende ved har vist at lange mycelstrenger og rik mykorrhizautvikling er vanlig i slike tilfeller.
Sesong og forekomst: Hovedsesongen er i september, med 62% av funnene. August og oktober har henholdsvis 26% og 13% av funnene. Ett funn er gjort i juni (26/6) og det seneste er gjort 3/11 (*). Både litteraturangivelser og personlig erfaring sier at arten er vanlig visse år, både på Øst- og Vestlandet, mens den andre år synes å være fraværende.
Merknad: Angivelser av svartbrun rørsopp fra Beiarn i Nordland (9, 10) skyldes en navneforveksling (Stordal, pers. medd.).
Referanser:
1. Gulden, G., Sivertsen, S. & Timmermann, V. 1996. Kartleggingsprosjektet i soppgeografisk sammenheng. - Blekksoppen 68: 17-37.
2. Singer, R. 1967. Die Röhrlinge, Teil II. - Die Pilze Mitteleuropas, Bd. 6.
3. Ryman, S. & Holmåsen, I. 1984. Svampar. En Fälthandbok. - Interpublishing, Stockholm. ISBN 91-86448-06-4.
4. Kallio, P. & Heikkilä, H. 1978. The boletes of Finland. 1. Genus Boletus. - Karstenia 18: 1-19. 5. (?)
6. Smith, A. H. & Thiers, H. D. 1971. The Boletes of Michigan. - Ann Arbor.
7. Grund, D. W. & Harrison, A. K. 1976. Nova Scotian Boletes. - Bibliotheca Mycologica 47, 283 pp.
8. Trappe, J. M. 1962. Fungus associates of ectotrophic mycorrhizae. - The Bot. Review 28:538-606.
9. Stordal, J. 1987. Naturen i farger. Sopp. - 4. utg., Aschehoug, Oslo. ISBN 82-03-15373-9.
10. Nylén, B. & Stordal, J. 1990. Norsk sopphåndbok. - Aschehoug, Oslo. ISBN 82-03-16327-0.
Last update: 13.03.1998 (Volkmar Timmermann)
MAPPING OF MACROMYCETES IN NORWAY
FACT SHEET: Boletus badius (Fr.) Fr.
written by Gro Gulden
Description: Cap 5-15 cm broad, convex, young matt and finely felted, becoming smooth and shiny with age. Tubes greenish yellow with fairly large, angular openings. Stipe 4-12 cm tall, 1-2 cm thick, longitudinally fibrillose, not reticulate, pale brownish. Flesh white, somewhat bluing especially over top of tubes and stipe. Spores 12-16 x 4-5.5 m m, brown.
Norwegian range: Belongs to the Coastal element; occurs in nemoral to the middle boreal vegetation regions.
Global range: Eurasian, Amphi-Atlantic, temperate - boreal.
Distribution: Widely distributed in Europe, extending from Mid-Fennoscandia to the Mediterranean and from the British Isles to the eastern boarder, occurring mainly in the lowlands (1). In Fennoscandia, it is most common in the south, but extends northwards along the coasts of the Atlantic Ocean in the west and the Gulf of Bothnia in the east (2), with northernmost known locality at 65º N in Norway, just at the county boarder of Nordland (3).
In Asia, the species is known from Japan (4) and it probably has a continuous distribution over the continent. In North America, it grows east of the Great Plains and north to Nova Scotia in Canada (5, 6).
Ecology: The species grows in a variety of different forest types, in hardwood as well as in coniferous forests, ranging from nutrient poor pine forests to nutrient rich spruce and hazel forests. It occurs in young, planted forests as well as in old growths. The species forms ectomycorrhiza with conifers and hardwoods (7), and can sometimes be seen fruiting on rotting stumps and logs.
Season (Norway): September has 62% of the collections, while August and October have 26% and 13% respectively. It has once been collected in June (26th) and the latest find is from 3 November (*).
References:
1. Singer, R. 1967. Die Röhrlinge, Teil II. - Die Pilze Mitteleuropas, Bd. 6.
2. Ryman, S. & Holmåsen, I. 1984. Svampar. En Fälthandbok. - Interpublishing, Stockholm. ISBN 91-86448-06-4.
3. Gulden, G., Sivertsen, S. & Timmermann, V. 1996. Kartleggingsprosjektet i soppgeografisk sammenheng. - Blekksoppen 68: 17-37.
4. ?
5. Smith, A. H. & Thiers, H. D. 1971. The Boletes of Michigan. - Ann Arbor.
6. Grund, D. W. & Harrison, A. K. 1976. Nova Scotian Boletes. - Bibliotheca Mycologica 47, 283 pp.
7. Trappe, J. M. 1962. Fungus associates of ectotrophic mycorrhizae. - The Bot. Review 28:538-606.
Last update: 13.03.1998 (Volkmar Timmermann)
